- Min niese og hennes barn vasset ved Ormen Lange i forrige uke og fant disse merkelige "sjøpølsene" under steiner utenfor ormen, forteller Torlaug Valvik.

Familien lurte litt på om det kunne være sjøpølser, men fant fort ut at det må være noe annet. Torlaug sin niese, Ida, og hennes to sønner, Vetle på sju år og Bo på fem år, liker å være ute og utforske naturen. På Sørnes-halvøya er det mye liv, og det spennende sjødyret måtte selvfølgelig avbildes og undersøkes.

- De var alle svært engasjerte da de kom å viste meg disse "sjøpølsene" som ikke liknet på noe de hadde sett i sjøen tidligere, forteller Torlaug Valvik.

Bildet av dyrene ble derfor sendt til Havforskningsinstituttet i Bergen, og beskjeden kom raskt: Det er styela clava, eller lærsekkdyr på norsk. Det er ikke nødvendigvis grunn til å juble over funnet. Det er en art som ikke hører naturlig hjemme i våre trakter, og det er foreløpig uvisst hva slags konsekvenser den kan ha på vårt økosystem. Ifølge havforskningsinstituttet kan den utkonkurrere andre arter.

- Det asiatiske lærsekkdyret Styela clava etablerte seg i Rogaland på 1990-tallet. Denne introduserte arten kan vokse i tettheter på 500–1500 dyr per m2 der den trives godt, og kan utkonkurrere lokale arter, står det på instituttets nettsider.

Spres trolig med båter og utstyr

Det er mye av den på Bømlo i Sunnhordland, og den har trolig spredd seg dit med fritidsbåter fra Rogaland, mener fagfolk. I de siste årene er den observert flere steder i landet, og man antar at den vil spre seg videre. I Canada har arten ført til en nedgang i produksjonen av blåskjell. Sekkdyr konkurrerer med skjellene om mat og reduserer vanngjennomstrømmingen i anlegget. Fjerning av sekkdyr/sjøpunger fører til store ekstrakostnader for dyrkerne, og dyrene inneholder i tillegg en gift som kan føre til pusteproblemer for mennesker dersom fjerning av dem utføres under dårlige ventilasjonsforhold.

Ifølge havforskningsinstituttet er Styela clava ganske lett å kjenne igjen på de stripete sifonene (blåserør, trakter) og den knudrete overflaten på øverste del av dyret. De voksne individene har også en tydelig stilk, og kan bli opptil 20 cm lange. Det finnes ingen norske arter den kan forveksles med.