Torsdag morgen kom nøkkeltallene fra neste års statsbudsjett. Der foreslår regjeringen å bruke 316,8 milliarder oljekroner – en nedgang på 18,3 milliarder kroner.
Hadde regjeringen brukt mer oljepenger, hadde de bare forsterket problemene norsk økonomi står overfor, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Poenget med politikk er jo å løse problemene til folk. Så selvfølgelig er det litt vanskeligere å stramme inn enn å øke, sa han i Politisk kvarter i NRK.
Han sa at det ville vært enkelt å hente mer oljepenger, men at dette hadde fått store konsekvenser.
– Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken.
De siste 20 årene har Norge bare økt budsjettbruken hvert eneste år uten en så stor kostnadsvekst som vi ser i år, påpekte han.
– Så det har vært mye mer krevende og vanskeligere å få sammen budsjettet i år, en mer krevende jobb. Vi har ikke hatt de gratisinntektene. Vi må finne titalls milliarder før vi kan komme med en eneste satsing, sa Vedum.
Økonom om statsbudsjettet: Et stramt budsjett
Det er et stramt budsjett, men oljepengebruken er fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med før pandemien, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
– Det var ganske som forventet. De lovet å bruke mindre oljepenger, og det er det budsjettet viser. Det er lett innstrammende, sier Olsen til NTB.
Nøkkeltall som oljepengebruk og anslått arbeidsledighet og BNP ble lagt fram klokka 8. Klokka 10 legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum fram selve forslaget til statsbudsjett for 2023.
Det er en krevende oppgave å holde igjen på pengesekken, mener han. En tendens etter kriser som krever økt oljepengebruk, som koronapandemien, er at det er vanskelig å komme ned til nivåene før krisen.
Før pandemien var oljepengebruken på rundt 7 prosent av BNP. I år var den på litt over 10 prosent, og Olsen anslår at oljepengebruken i budsjettforslaget for 2023 havner litt på undersiden av 10 prosent.
– Som andel av BNP har dermed pengebruken økt fra 7 til 10 prosent. Det er en innstramming, men det blir jo liggende på det nivået. Det illustrerer at det er krevende å ta pengebruken ned etter å ha tatt den veldig mye opp.
Han tror budsjettet bidrar til å få ned presset i økonomien.
– Budsjettet kunne gjort Norges Banks oppgave med å holde orden på prisveksten vanskeligere, men det gjør det ikke. Det bidrar til å gjøre jobben litt lettere, sier han.