Det store engasjementet hos foreldre, elever og ansatte ved Storevarden skole de siste dagene har vært rørende å følge. Forslaget fra kommunen om å utsette utvidelsen av skolen inntil videre reageres på. Det reageres på av elever som har det for trangt i klasserommene, som ikke får det utbyttet de skal ha i enkelte fag som krever spesialrom og som ikke får det uteområdet med innhold som de er lovet. Det reageres på av ansatte som ikke har fasiliteter som forskriftene sier de skal ha, eller ordentlige arbeidsrom å kunne planlegge og veilede fra. Det reageres på av rektor som stadig må finne kreative løsninger og oppleve den ene forsinkelsen i prosjektet etter den andre. Og det reageres på av foreldre som ser plassproblematikken og som opplever det urettferdig at skolen ikke får det som behøves.

Endelig kan utvidelsen bli en realitet. Å stå imot det enorme engasjementet fra foreldre og elever er tøft for kommuneadministrasjonen og ekstremt vanskelig for de folkevalgte. Samtidig har kommunen sviktet i å levere noe de har lovet. Politikerne prioriterte heldigvis utvidelse.

Storevarden skole fortjener ordentlige arbeidsforhold for ansatte og elever. Men det handler ikke bare om kvadratmeter og bruk av rom; det handler også om trivsel, arbeidsmiljø og å bevare den kulturen og identiteten som skolen har bygget opp.

At politikerne velger å gå ut med nytt anbud i den hensikt å utvide er det rette for skolen, men det kan samtidig skape et problem på andre siden av ringveien. Mer enn en tredel av elevene på Storevarden skole bor på Myklebust. En utvidelse av Storevarden innebærer at skolen kan håndtere elevveksten foreløpig.

Hadde ikke plassproblemene til Storevarden skole vært så prekære som de er blitt fordi utvidelsen i årevis er blitt forsinket, kunne veksten vært løst på en annen måte. Nemlig ved å flytte den planlagte skolen ytterst på Jåsund til et sted som favner både Jåsund, Stokkavik, Skiftesvik, Vestø og Myklebust i den grad det er mulig. For eksempel Skiftesvik. En ny skole et eller annet sted midt på denne delen av tanangerhavøya – når den er bygget – kan til nøds fungere som nærskole for de fleste både på Jåsund i den ene enden og Myklebust i andre enden.

I dag bor en tredel av Storevarden-elevene på Myklebust, og 53 av elevene på Haga skole bor på Jåsund. Til sammen utgjør dette i underkant av 200 elever. Først med et slikt elevtall begynner en å få et demografisk og samfunnsøkonomisk grunnlag for å bygge en ny skole. Den nye skolen kan også bygges i flere byggetrinn for å unngå at kommunen sitter med en overkapasitet som blir svindyr.

Utfordringen for politikerne er at de må både tenke kortsiktig og langsiktig. Denne saken handler om mye mer enn vekstproblemene som kommunen har skjøvet foran seg på Storevarden. Den handler om hele skolestrukturen, nærskoleprinsippet og tilhørighet til nærmiljøet for alle barneskoleelevene i Tananger de kommende årene. Problemene på Storevarden skole må løses, og de må helst løses før et nytt stort kull kommer inn høsten 2023. Men kommunen kommer neppe utenom å måtte se på hele skolestrukturen i Tananger.

Utvidelsen av Storevarden skole kan føre til at skolen på Jåsund kan skyves enda lenger frem i tid. Å bygge ny skole til 53 elever blir vanskelig å forsvare økonomisk, selv om antallet barn der i grunnskolealder er økende. Jo mer utvidelser som gjøres i de eksisterende skolene, jo lenger unna er den nye skolen. Utvidelsen av Storevarden skole er viktig og samtidig det riktige valget med tanke på at politikerne må holde det de har lovet i så mange år. Men det har sine konsekvenser, og det vil neppe komme et forslag om å bygge skolen folk på Jåsund venter på før om flere år.