Gå til sidens hovedinnhold

Spor etter mennesker i skjærgården utenfor Sola

I sju deler vil en av artiklene fra årboken til Sola historielag presenteres. Dette er del tre.

Del 1 kan du lese her. Del 2 kan du lese her.

Kolnes og Kolnesholmene

Litlholmen

To av gårdene på Nord-Kolnes hadde rett til annethvert år til å slippe sauer på beite på Nordre Litholmen. Holmen hadde ikke beite til mer enn en lamsau og en gjeldsau.

Kolnesholmene

I forbindelse med de farlige farvannene rundt Kolnesholmene har det opp gjennom århundrene skjedd en mengde forlis. De uten tvil mest dramatiske forlisene og de som i fredstid har krevd flest liv har skjedd på eller rundt disse holmene. Jeg kjenner over 20 forlis rundt disse farlige holmene. I 1868 blåste det orkan fra sør-øst med sludd og regn. Rundt klokken 21 den 25. januar forliste skonnerten Avance på en av holmene og de seks overlevende klarte med nød og neppe å berge seg opp på holmen som bølgene jevnlig skyllet over. Stuerten om bord klarte seg ikke og omkom. Mennene klorte seg fast i sprekkene på skjæret og håpet at dagslys ville bringe dem redningen.

Da det begynte å lysne dagen etter hadde de alle opprevne fingre og drømte om å bli reddet. Dessverre var det tette snøbyger hele dage, slik at ingen på Kolnes kunne se dem. Snart mørknet det igjen og ikke lenge etter døde en ung mann fra Skudenes. Han hadde ligget lenge i vannet før han kom seg opp på skjæret. Enda en mørk og iskald natt måtte de overlevende uthold før det igjen lysnet av dag. Nå ble de endelig oppdaget og reddet, etter ett og et halvt døgn på det nakne skjæret. Skipper Christian Olsen ga seg som skipper og ble reder i stedet.

18 år senere, i 1886, var skipet hans skonnertskipet Stella på vei hjem fra England. Utrolig nok braste det i land på samme skjær som Olsen selv hadde grunnstøtt på, så hardt at maste brakk. To mann omkom under selve forliset, mens de fem andre berget seg opp på skjæret. Her måtte de holde ut hele natten før de ble berget dagen etter. Under natten døde tømmermannen av skader han hadde fått under forliset.

Frem til 1903 skjedde det enda fem forlis, men det året fikk vi det verste forliset ved Kolnesholmene, som krevde flest menneskeliv. 23. november gikk dampskipet Victoria på grunn på Bollerane. Den fryktelige stormen som blåste og de store bølgene kvernet det store dampskipet i stykker i løpet av natten. Fire overlevende klarte å berge seg opp på et lite skjær, mens en berget seg opp i masten. De resterende 18, mannskap og passasjerer, omkom i det frådende havet. Takket være heltemodig innsats fra losene fra Tananger og ikke minst lokalbefolkningen på Kolnes ble alle de fem overlevende berget.

Først i 1913 ble det satt opp en fyrlykt på det ytterste skjæret Auso, en gasslampe som raget 13.5 meter over havet.

Svartaskjeret

På Svartaskjeret, en av Kolnesholmene, står det et merkelig monument i betong. Jeg blir med jevne mellomrom spurt om hva dette er for noe. Etter at tyskerne under 2.verdenskrig bygde den store øst-vest banen, trengte de og innflygingshjelpemiddel for innflyging i dårlig vær. Derfor ble det plassert et radiofyr på Svartaskjeret. Det er restene etter dette man ser i dag, et rom for generatoren og fundament for antennen.

Skotene

Sørskot

Ved Sørskot, den sørligste holmen/skjæret i kommunens skjærgård har det og vært flere forlis. Det har siden slutten av 1800-tallet stått en fint tørrmurt varde på skjæret og i nyere tid har man også plassert en liten fyrlykt her, noe ala den som står på Auso. Det har likevel ikke hjulpet alle.

18. november 1911 forliste dampskipet Knut Jarl fra Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab på Sørskot, som følge av feilnavigering. Skipet sank og kapteinen ble dømt for dårlig navigering.

Under krigen, i 1943, ble kjøleskipet Kaldnes senket av allierte torpedofly. Det var lastet med epler, så etter senkningen fløt store flak med epler i land langs hele Solakysten og på Rott. Så sent som 14. februar 1976 skjedde det neste forliset. Da skulle tankskipet Drupa fra rederiet Shell Tankers (UK) Limited legge seg på nordsiden av Sørskot for å vente på plass i Risavika. Losen feilberegnet og skipet gikk på grunnen Klakken, med det resultatet at 2 400 tonn råolje lekker ut.

Gårskot

I 1961 startet Forsvarets Forskningsinstitutt utviklingen av Penguin-raketten, en rakett som kunne skytes fra både skip, fly og helikopter. Når Penguin-raketten ble skutt ut hadde den all nødvendig data om målet den skulle treffe, inkludert målets posisjon, fart og kurs. Den kjente også sin egen posisjon og orientering i rommet. Med dette utgangspunktet navigerte den seg frem til et punkt hvor rakettens egen målsøker kunne aktiveres, lokalisere målet og treffe.

For å teste disse rakettene trengte man et sted med åpent hav, men og med mindre holmer langs rakettens bane. Banen skulle nemlig registreres ved hjelp av optiske målestasjoner og kineteodolitter, som utfor Vigdel ble plassert på Gårskot og Storetjør. Fra Vigdel rakettskytefelt skjøt man Penguin-raketter fra både landmontert rampe, men også fra MTB’ene KNM Storm og KNM Traust.

Store områder ble avstengt i forbindelse med disse testene. De eneste sporene etter disse testene av denne raketten, som ble en stor eksportsuksess for Kongsberg Våpenfabrikk, finner vi i skjærgården utfor Sola. Et av disse er tårnet som fremdeles står på det lille skjæret Gårskot, i sterkt rustet tilstand.

Brattaskot

På Nordskot finner vi ikke spor etter mennesker, heldigvis kan jeg gjerne tilføye, for det kunne vært annerledes. En gang jeg og en kjenning dykket på krigsvraket Weichselland drev båten vår av. Da vi kom til overflaten etter et spennende dykk var båten borte. Dreggen hadde på magisk vis løsnet og båten drevet nedover mot Ølberg. Vi måtte derfor svømme mot nærmeste holme/skjær –Bratteskot.

Jeg syns dette var utrolig ydmykende og hadde nok blitt værende på holmen, men heldigvis var ikke min kamerat enig. Han gikk opp på det høyeste punktet og tok av seg t-skjorten. Mens jeg tørket varmedressen min vinket han med t- skjorten som en skikkelig skipbrudden. En makrellfisker fra Ølberg så oss og kjørte oss ned til båten. Dermed var dagen plutselig langt lysere enn den kunne ha blitt og vi hadde fått oss en liten pose med makrell hver.

Kommentarer til denne saken