Det blåser stikker og strå i Sømmevågen denne fredagen. Starfighter-flyet på sokkel vingler i høstvinden. I mimrehallen ved flymuseet møter vi Sondre Hvam, konservator NMF med ansvar for fly og krig hos Jærmuseet. Nå er han også doktorgradsstipendiat, med fordypning i pilotenes hverdag under den kalde krigen.

Han jobber nå med en doktoravhandling om temaet. Spiren til prosjektet går tilbake til 2016, da Jærmuseet innledet et samarbeid med lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

– De lurte på om de kunne få komme på omvisning, og det fikk vi til høsten 2016. Det falt i smak, og de spurte om de kunne få komme igjen året etter. Da ble det satt av enda mer tid, en hel dag. Men selv da følte de ikke at de hadde fått fullt utbytte, og året etterpå ble det en tredagers seanse. Så ble det fem dager året etter, det vi nå kaller krigsuka, forteller Sondre.

Krigsuka ble til et opplegg med både omvisninger, foredrag og studentoppgaver. Studentene fikk eksamen om temaet, og Sondre ble bedt om å være ekstern sensor. Samarbeidet med universitetet vokste seg tettere, og til slutt satt Sondre og historieprofessor Marie Smith-Solbakken med en idé.

– Vi fant ut at det var interessant å se nærmere på flyulykker på den tiden, og gikk gjennom arkivet og loggene. Så ble det interessant å se på disse hendelsene ut fra et individuelt ståpunkt, pilotenes egne opplevelser. Det utviklet seg til et doktorgradsprosjekt som skulle samle flygernes historier før det ble for sent, forklarer Sondre.

I Flyhistorisk Museum Solas hjørne for fly fra den kalde krigen, står fotorekognoseringsflyet RF-84F Thunderflash.

Luftforsvaret hadde et 30-talls eksemplarer av RF-84F, men opplevde kun én fatal ulykke med flytypen. Denne ulykken kommer vi tilbake til.

Historiene som står i fare for å forsvinne

Sondre kjemper mot tiden. For flygerne blir i likhet med resten av oss ikke yngre. Mange av dem ble født på 30-tallet, og til stadighet kommer den triste beskjeden om at noen har falt fra. I forbindelse med doktoravhandlingen har Sondre intervjuet 50 piloter. En av flygerne i minnebanken har gått bort siden intervjuet, mens fire flygeres historier har han fått fra den avdødes familie.

– Før doktorgraden var vi i gang med en minnebank. Den inneholder nå historier og minner fra 73 personer. Da var det også med teknikere og brannmenn, blant annet, forteller Sondre.

I minnebank-prosjektet håper han å kunne utvide etter hvert, få enda flere fra bakketjenester med. Men doktorgraden handler kun om flygerne.

– Men prosjektet stopper ikke med doktorgraden. Det er bare å jobbe videre med det, understreker Sondre.

Etter samtaler med 50 flygere, har han rukket å danne seg et inntrykk av de unge pilotene som skulle utgjøre spydspissen i det norske forsvaret.

– Det virker ikke som at en mulig krig sto i særlig fokus for dem. Det var mer den konkrete hverdagen og de hverdagslige tingene som opptok dem. Politikk fikk være politikk. De fleste var unge gutter på den tiden, i starten på 20-årene. De var nok mer opptatt av flygingen, ettersom det var mange fly og mange flytimer de måtte ha, forklarer han.

Men en ting har naturlig nok gjort inntrykk på flere av de nå pensjonerte pilotene. Det å miste gode kamerater.

– Mange av dem har kommet innpå det faktum at mange omkom på den tiden, det var et risikofylt yrke. I snitt var det én ulykke per måned på 50-tallet. Men det virker mer som at det var en hendelse der og da, så gikk livet videre. Samfunnet var annerledes, det var mye ulykker på alle fronter av samfunnet. Man hadde ulykker i trafikken, i jordbruket. Det var barn som døde hvert år fordi de lekte på kaiene mens foreldrene var på jobb, for eksempel. Man hadde en helt annen tilnærming til risiko og ulykker, forteller Sondre.

Sola, 6. november 1957

Flygeren Finn Erik Andersen fra Oslo skal ta av fra Sola i en RF-84F Thunderflash fra 717 Skvadron. Idet flyet tar avgårde på rullebanen, tar den kraftige høstvinden tak i halen på flyet.

Andersens fly skjærer ut fra rullebanen, og etter hvert tar deler av flyet nedi bakken. Drivstoffet antenner, og flyet står snart i flammer.

Andersen rekker å løse ut utskytingsmekanismen for cockpit-glasset, og klatrer uskadd ut av Thunderflash-maskinen før den slukes av flammene.

Skrimfjella, 1. august 1960

Tre år etter ulykken på Sola, deltar Andersen i trening og forberedelser til fotorekognoseringskonkurransen Airnorth Recce Competition. Underveis i treningen krasjer flyet i Skrimfjella ved Kongsberg, og 27 år gamle Andersen mister livet. Han etterlater seg kone og en fem måneder gammel sønn.

Bildet av Finn Erik Andersen sittende i en T-6 Texan er fra tiden ved Hondo Air Force Base i 1953. Innen hans død har Andersen rukket å loggføre mer enn 900 timer på RF-84F Thunderflash, og han har vært en av 717 skvadronens mest erfarne flyvere. Han har rukket å bli kaptein og sjef for skvadronens A-ving.

Fra propell til jet

Flygerne kom den gang som nå, fra propellfly og over på jetfly. Mang en flyger hadde under skolegang i USA tatt steget fra T-6 Texan og over på jet-trainere som T-33 «T-bird». Så kom de hjem til Norge og skulle fly F-84 Thunderjet.

– Helt på slutten av 40-tallet ble noen få satt til å fly Spitfire, men på 50-tallet bar det rett på jet.

6000 mennesker var samlet på flyplassen da amerikanerne kom med de første leveransene av F-84 Thunderjet. Men det var ikke bare de nye norske flyene som ble levert til Norge via Sola. Amerikanerne hadde også med seg egne Thunderjet-fly, for å vise frem hva de nye flymaskinene var gode for.

Nærmere hundre fly skulle stå stasjonert på Sola, og på det meste holdt tre av seks Thunderjet-skvadroner til på flyplassen. Til å begynne med var det bare Sola og Gardermoen som hadde fasiliteter gode nok for Thunderjet.

F-84 skulle snart vise seg å bli et ulykkesbelastet fly. I de fleste tilfellene konkluderte havarikommisjonen med menneskelig svikt.

– De fløy på en helt annen måte enn hva jagerpiloter gjør i dag. Det har vi dokumentasjon på i arkivet til museet. Vi har deler av arkivet til flyplasstårnet på Sola fra 50-tallet, og der står det om fly som hadde fløyet ned i 50 fots høyde over flyplassen selv om de bare hadde klarering til 500. Den gang trente de også mye på å fly under radardekning, og da måtte de lavt. Det er ikke noe man driver så mye med i dag, forteller Sondre.

Sondre er derimot ikke helt sikker på om granskingsarbeidet var så grundig som det kanskje burde ha vært.

– Når du ser på tidspunktet for ulykken og sammenligner med når rapportene forelå, så kan du jo lure på hvor mye arbeid de la ned i det. Men de arbeidet på en helt måte da enn de gjør nå, sier han.

1970-tallet, ukjent dato

Pilot Inge Hammersmark flyr RF-5, rekognoseringsvarianten av F-5 Freedom Fighter, i 717 skvadron. Han er på Sola i forbindelse med et helt annet oppdrag når han blir scramblet av TAOC (Tactical Air Operation Center) for å inspisere en konvoi med russiske marinebåter ute i Nordsjøen.

Hammersmark er alene, uten vingmann.

Oppdraget skal ta ham rundt 160 nautiske mil ut i Nordsjøen fra Sola. Han flyr lavt, så lavt av han ikke har radiokontakt med Sola og radaren på Randaberg har mistet ham av syne. Plutselig får han øye på den russiske konvoien. Han teller fem russiske marinefartøyer, blant annet en Kresta og en Krivat, NATO-benevnelser på russiske kryssere.

Hammersmark flyr opp langs siden av konvoien i lav høyde, og setter kameraene i arbeid. Han bemerker seg at samtlige kanoner ombord på de russiske krigsskipene har siktet ham inn. Hammersmark tar to runder og setter kurs mot Sola.

Hammersmark erkjenner i intervju med Sondre Hvam at han neppe var i noen fare, men tanken streifet ham om at han var helt alene mot en overtallig fiende.

Det spesielle med denne turen var den totale ensomhetsfølelsen jeg hadde da jeg fløy langs disse skremmende krigsskipene. Hvis de hadde villet kunne de ha plukket meg rett ut av himmelen uten problemer. Ingen instanser på land kunne verken se eller høre meg

Inge Hammersmark, i intervju med Sondre Hvam 11. juni 2020

Hammersmark forble militærflyger frem til han i 1978 startet karriere i SAS.

Ønsker å snakke med flere

Historiene begynner å bli mange, likeså begynner det å tegne seg en rekke skjebner blant de norske pilotene under den kalde krigen. Men Sondre håper fortsatt at flere vil ta kontakt. Doktoravhandlingen og de mellommenneskelige interaksjonene den har ført med seg, er flyentusiastens ekvivalent til et barn i leketøysbutikken.

– Jeg kan fremdeles ikke tro at det er sant at jeg får reise rundt og snakke med flygerne fra den kalde krigen og kalle dette jobb. Jeg må nesten klype meg i armen for å forstå det, sier Sondre.

13. september 1956

Flymekaniker Arne Storli er crew-chief på T-33 med registrering DP-I på Sola. Han har lenge drømt om å bli flyver, men har så langt ikke sluppet gjennom nåløyet. Nå har han bursdag, og i den anledning vil han gi seg selv en spesiell bursdagsgave.

Storli hopper i cockpit på T-33 traineren, starter opp og ber tårnet på Sola om klarering til take-off. Mannskapet i tårnet mistenker ingenting, og gir ham klarering. Storli gir gass og tar av.

Etter en kort stund blir det oppdaget at et fly er savnet. Andre fly som også er på vingene blir omdirigert for å innhente rømlingen. En av pilotene som tar opp jakten er Nils Peder Lossius fra Lillestrøm. Lossius startet på flyskolen i 1951, og kom til Sola som ferdigutdannet jagerflyver i 1953. Denne dagen er han på vingene i en T-33 som instruktør for nyankomne flyvere som har fullført treningen sin i Canada.

Lossius og de andre instruktørene som er oppe med nyutdannede flyvere, får beskjed av tårnet om å se etter en T-bird som ikke følger anvisningene fra tårnet.

Lossius og en vingmann får raskt øye på Storli i det stjålne flyet. De legger seg på hver sin side av T-birden. De begynner å instruere Storli for å sikre en trygg landing. Etter kort tid må Lossius' vingmann lande på grunn av lite drivstoff. Lossius tar over instruksjonene til Storli.

Innen Lossius' vingmann må lande rekker Storli å gjøre ett mislykket landingsforsøk. Lossius instruerer frem til banekanten, så tar skvadronssjefen over i tårnet. På landingsforsøk nummer to får Storli panikk, og avbryter. Først på tredje landingsforsøk er det hele over.

Det siste landinsforsøket gikk «brukbart». Flyet traff rullebanen ganske hardt og spratt opp igjen. Det steilet ut og falt på gresset i ca. 45 grader fra rullebanen. Det ene hovedhjulet ble slått av, men mekanikeren krabbet ut uten en skramme. Flyturen hadde totalt vart i 47 minutter

Nils Peder Lossius i intervju med Sondre Hvam, 10. juni 2020

Arne Storli kommer fra hendelsen uten skader, og får ubetinget fengsel etter opptrinnet. Han blir senere benådet. Flyet han stjal har fått omfattende skader, men det det lykkes teknikerne å reparere flyet slik at det kan settes inn i tjeneste igjen. Storli flytter etter hvert til USA. Lossius fortsetter å fly for Luftforsvaret i et år, før han skifter beite til sivil luftfart og SAS.

Bildene viser andre T-33 «T-bird» som opererte fra Sola, og er ment som illustrasjon.

Sondre verdsetter det å bare kunne sitte der og høre på alle de spennende historiene han blir servert.

– Alle har de forskjellige historier og perspektiver å komme med. De harde fakta er jo selvfølgelig noe vi ønsker, men det er flygernes egne erfaringer vi helst vil ha. Det er ingen andre som kan fortelle hvordan nettopp de har opplevd det. Og samme situasjon kan formidles på ulik måte, sier han.

Foreløpig har konservatoren ingen planer om å bruke intervjuene i museums øyemed, annet enn at intervjuene og artiklene han skriver inngår i minnebankseksjonen på museets nettside. På grunn av begrenset arbeidskapasitet blir det ikke laget noen nye utstillinger i museet på bakgrunn av materialet så lenge doktorgradsstudiet pågår, forklarer han.

– Det er ingen konkrete planer for det per i dag, men det å ha et fokus på flygerne er viktig. Man kan snakke mye om flyene og spesifikasjoner, men hvis du begynner å snakke om flygerne som fløy dem og kommer med historier og erfaringer fra dem, så er det langt flere som våkner og fatter interesse. Selv konene som ofte står i bakgrunnen. Man får mer nærhet til historien også, når du får det av personene som fløy dem, avslutter Sondre.

Har du eller noen du kjenner vært militærflyver under den kalde krigen?

Sondre Hvam ønsker fremdeles å komme i kontakt med norske militærflyvere under den kalde krigen. Er du selv flyver, eller kjenner du noen som passer beskrivelsen?

Ta kontakt med Solabladet på tips@solabladet.no, eller send e-post direkte til Sondre Hvam ved Jærmuseet.