Vil få Sola-skolene sertifisert som dysleksivennlige

Siri Jordbrekk (H) vil at Sola-skolene skal sertifiseres som dysleksivennlige.

Siri Jordbrekk (H) vil at Sola-skolene skal sertifiseres som dysleksivennlige. Foto:

Siri Jordbrekk (H) vil ha tidlig innsats i praksis.

DEL

SKOLE: – Vi ønsker å jobbe for praktiske eksempler på tidlig innsats i Sola-skolen. Denne sertifiseringen er et godt eksempel på dette. Høyre sentralt har som mål at alle norske skoler skal ha denne sertifiseringen innen 2021, og vi i Sola Høyre ønsker å gå i gang nå slik at vi kan nå den nasjonale satsingen på dette, sier Jordbrekk til Solabladet.

Det er flere krav som skal oppfylles for at en skole blir sertifisert som en dysleksivennlig skole (se egen faktaboks nederst i saken).

Pr. dags dato er det ingen av skolene i Sola kommune som er det.

– En dysleksivennlig skole er en god skole for alle elever. For å bli godkjent må̊ skolene ha høy kompetanse og gode rutiner for å oppdage og følge opp elever med lese- og skrivevansker, raskt sette inn tiltak og kartlegge og registrere alle elevenes leseferdigheter systematisk, fortsetter Jordbrekk.

Vil ikke kreve ekstra midler

Men selv om det muligens vil kreve ekstra kursing til lærere og andre er det ikke dermed sagt at det må legges mer til i budsjettet for å få dette.

– Jeg mener at dysleksivennlige skoler er en måte å gjøre det på. Det koster ikke mer penger, du bruker de samme ressursene. Det kan riktignok være at enkelte lærere må sendes på kurs slik at de er sertifisert til å ta testene som avdekker lese- og skrivevansker, men det er allerede et eget kursbudsjett som ligger inne. Dermed vil ikke dette utgjøre en ekstra kostnad, fortsetter Jordbrekk.

Dysleksivennlige skoler har ikke mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskap i system og skaper gode rutiner. En viktig del av det å være en slik skole er at de evner å se forbedringspotensial og har vilje til å endre praksis. Gode systemer og kompetanse på å finne dem som har vansker ligger i grunn for å få til dette.

– Det å ha egne ansatte på skolene av lærerstaben som kan utføre Logostestene på skolen vi helt klart være et viktig element for å få dette til, sier Jordbrekk.

Hun har flere ganger vært i kontakt med skolesjef Irene Jørgensen, og er veldig glad for responsen.

– Vi er veldig glad for at vi har en skolesjef som er på ballen, og de er i ferd med å kartlegge hva som trengs og hvilke skoler som har hva. Det er blitt tatt opp med rektorene, sier Jordbrekk.

Ny stortingsmelding på vei

Til høsten vil det komme en stortingsmelding som vil dreie seg om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i skole og barnehage.

– Her dreier det seg om å tidlig sette inn hjelp for dem som har behov det, sier Jordbrekk.

Hun legger til at det er viktig å fange opp de som har skrive- og lesevansker på et tidlig tidspunkt, slik at de får hjelpen de trenger. Flere som sliter med dette faller fra senere i skolen.

Det er også den vanligste grunnen til spesialundervisning i Norge. Tall fra Dysleksi Norge viser at rundt fem prosent av alle i Norge har lese- og skrivevansker i så stor grad at det ville kvalifisert til en dysleksidiagnose.

Kriterier for å være en dysleksivennlig skole

1. Skoleledelsen og lærerne har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og/eller språkvansker og har besluttet at skolen har som målsetting å være en dysleksivennlig skole. En dysleksivennlig skole skal til enhver tid etterstrebe å jobbe etter faglige retningslinjer. Søknaden bør behandles i alle skolens organer og ligge inne i virksomhetsplanen.

2. Dysleksivennlige skoler skal være gode skoler for elever med lese- og skrivevansker, men også matematikkvansker og språkvansker.

3. Skolen arbeider kontinuerlig med kompetanseheving av lærere på områdene lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, samt god pedagogisk bruk av IKT-hjelpemidler.

4. Skolen har et læremiddeltilbud som sikrer alle elever tilgang til alt fagstoff. Skolen har innarbeidet gode rutiner for bruk av lese- og skrivestøttende teknologi (LST), digitale lærebøker og/eller lydbøker. Skolen har en rutine for hvordan elever som trenger kompensering, får opplæring, oppfølging og tilgang til disse.

5. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø og har fokus på klasseledelse og god struktur i undervisningen. Det foregår et kontinuerlig holdningsskapende arbeid ved skolen for å sikre at alle elever føler seg trygge og respekterte. Skolen har gode rutiner for både elevmedvirkning og foreldresamarbeid. Det er viktig at en dysleksivennlig skole jobber målrettet med åpenhet rundt det å ha spesifikke vansker.

6. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes utvikling eller mangel på utvikling overvåkes. Skolen har prosedyrer for hva som skjer når en finner elever med spesifikke vansker.

7. Skolen må ha en god leseplan som bygger på forskningsbasert og anerkjent opplæring i lesing. Dette må være utbredt praksis i klasserommet. Skolen har rutiner for å sette inn forskningsbaserte tiltak for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker, matematikkvansker eller språkvansker. Skolen evaluerer effekten av tiltakene underveis og justerer tiltakene for å sikre best mulig utvikling.

8. Skolen arbeider aktivt for å fremme tilpasset opplæring gjennom å legge til rette for varierte arbeidsmåter. Skolen benytter metoder som sikrer forståelse, har gode rutiner for «vurdering for læring» og involverer elevene i egen læring.

9. En dysleksivennlig skole skal ivareta rettighetene til elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og spesifikke språkvansker. Skolen må ha satt seg godt inn de de rettigheter og regler som finnes, og ha gode rutiner for å gi informasjon om eventuelle konsekvenser, herunder om fritaksregler, for elevene.

Kilde: Dysleksivennlig skole

Artikkeltags