Arbeidet med ny kommuneplan i Sola, samfunns og arealdel, har pågått lenge og vært et stort arbeid administrativt og politisk. I kommunestyret torsdag 28. oktober ble planprogrammet fastsatt. Her er det mye viktig og retningsgivende å bygge Sola- samfunnet på i årene framover.

Likevel ble jeg både overrasket og skuffet da følgende forslag som har fulgt planen i lengre tid og ble vedtatt i «utvalg for levekår» og i kommuneplanutvalget, ble forkastet: «Belyse hvordan kirke, tros,- og livssynssamfunn kan være partnere i utviklingen av et levende lokalsamfunn»

Jeg beklager dette og har problemer med å forstå hvorfor 25 av 41 representanter stemte imot dette, selv om jeg selvsagt respekterer ulike syn. Innspill fra eldrerådet og ungdomsrådet fikk heller ikke flertall, også disse etter forslag fra KrF via kommuneplanutvalget. Administrasjonen har også etter min mening tatt for lite hensyn til innspill fra utvalgene i prosessen.

Det hadde vært interessant å vite hvorfor så mange politikerne ikke ønsker å belyse hvordan kirke, tros- og livssynssamfunn kan være bidragsytere i utviklingen av Sola-samfunnet? Det har vært liten interesse for debatt om dette.

Cirka 70 prosent av Solas befolkning tilhører et tros- eller livssynssamfunn, og vi lever i et livssynsåpent samfunn. Disse sammenheng er viktige aktører i lokalsamfunnet og dekker betydelige behov i befolkningen, ikke minst blant ungdom sammen med hele bredden av frivilligheten.

Å utelukke eller begrense tros- og livssynssamfunn fra aktiv deltagelse i utviklingen av vår kommune er også historieløst. Sola kommune, som resten av vårt land, har en tydelig historie om sterke politisk bevegelser som har skapt forandring side om side med kirke og samfunnsengasjerte trossamfunn. I dag er samfunnet mer mangfoldig og åpent, og da er det spesielt viktig at ikke tros- og livssynssamfunn settes på sidelinjen.