Må klippe for å hindre spredning av fremmede arter. Men det kan gå utover maten til insektene

Biolog Astrid Skrindo omgitt av den skadelige arten russekål. Den tar rotta på det meste rundt seg og må klippes tidlig for å hindre spredning.

Biolog Astrid Skrindo omgitt av den skadelige arten russekål. Den tar rotta på det meste rundt seg og må klippes tidlig for å hindre spredning. Foto:

Vegvesenet har et dilemma de skal ta vare på både insektene og naturen. – Av hensyn til naturen som helhet velger vi å klippe fremmede arter. Ulempen er at andre blomster også blir slått, som kunne vært mat for insekter, sier biologen.

DEL

– Hvis vi fortsatt vil ha blomstrende veikanter for humler og bier, er det viktig å hindre at skadelige planter spres i juni, sier biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen i en pressemelding.

Hun peker på at kantslått er helt nødvendig for å få vekk kraftigvoksende og fremmede arter som tar livet av alt rundt seg. Hvis de ikke fjernes, vil veikantene bestå av lupiner og hundekjeks eller skog om noen år.

– I fjor ble første kantslåtten avlyst i store deler av landet på grunn av tørke og store brannfare. I år antar vi at alt går som vanlig og at det starter nå, sier Skrindo.

I høyvokste veikanter kan det være åkerugress eller fremmede arter som lupiner, kanadagullris, russekål hundekjeks og burot. Disse skal klippes i juni og i august for å hindre at de sprer seg.

Dilemma

Klipping av veikanter tidlig i juni er ikke bra for humler og andre insekter.

– Men insektene har heldigvis mye større områder å surre i enn langs veikanten. Valget er om en skal hindre fremmede arter og åkerugress fra å spre seg eller å vente med slåtten for å optimalisere for insektene. Dessuten kommer blomstene igjen senere på sommeren til glede for insektene, forklarer Skrindo.

– Av hensyn til naturen som helhet velger vi å klippe fremmede arter og andre kraftigvoksende arter. Ulempen er at andre blomster også blir slått, som kunne vært mat for insekter, sier Skrindo.

– Vi skulle selvsagt gjerne ha sluppet å meie ned de fine engblomstene, men vi må ta det onde ved roten. Heldigvis er det sånn at mange av engblomstene ikke tar skade av kantslåtten. Ellers sprøyter vi mye mindre enn før og jobber med å finne bedre metoder. Et eksempel er å bruke varmt vann, sier hun.

Feil skjer

Hun forklarer at Statens vegvesen skal ta vare på både blomster og bier i veikanten. Det har imidlertid hendt at entreprenører ved en feil har slått lavtvoksende veikanter i juni, selv om dette ikke sto i driftskontrakten.

– Det er en kompleks jobb, og det er dessverre umulig å drifte uten at det går ut over noe. Vi vil alltid fjerne noe fra matfatet til en eller annen art eller slå på feil tidspunkt for ei plante. Men vi kan ikke bruke neglesaks. Vi er ikke perfekte, og vi prøver å forbedre oss, sier Skrindo.

Artikkeltags