- Det er jo litt kult å produsere egen strøm

Bjørn Ove Bergseteren viser hvordan anlegget på Kjerrbergtunet er montert for å få utnyttet sollyset fra alle kanter.

Bjørn Ove Bergseteren viser hvordan anlegget på Kjerrbergtunet er montert for å få utnyttet sollyset fra alle kanter. Foto:

Av

Økt generell kunnskap, miljøbevissthet, og gunstige økonomiske ordninger har ført til et oppsving i antall private solcelleanlegg lokalt.

DEL

ENERGI: - Det er jo litt kult å produsere egen strøm da, sier Tore Kristiansen i Havnevegen på Tananger.

Han og kona har nettopp bygd helt nytt hus ved siden av den gamle los-boligen, barndomshjemmet hans, med vakker utsikt over Tananger havn.

– Vi hadde tenkt på det lenge, og nå når vi skulle bygge nytt, syntes vi det var en god anledning. Hvis vi noen gang skulle gjøre det, så måtte det bli nå, sier Kristiansen.

Når de som sto for det elektriske anlegget ellers i huset også hadde en god avtale med en lokal solcellepanelleverandør, så var det ikke så mye å lure på.

Fordi huset er helt nytt og energivennlig i utgangspunktet, forventer Kristiansen at han faktisk nesten blir selvforsynt med strøm.

– Dessuten tenker vi på barna, sier Kristiansen.

– Det er jo en investering for fremtiden.

Enova-tilskudd

Solcellepanelene på det nye huset har vært i drift i litt over en måned, og skinner i sollyset denne november-formiddagen.

På spørsmålet om hvorfor det har vært et oppsving i det siste, forteller Bjørn Ove Bergseteren, salg og markedsansvarlig hos solcelleleverandøren Integrated Renewables, at han tror det rett og slett er større kunnskap i privatmarkedet enn tidligere. Det er de som har levert anlegget i Havnevegen.

- Det er selvfølgelig et økonomisk aspekt også, sier han.

– Strømmen blir stadig dyrere, og folk liker tanken på at de kan redusere kostnadene.

Selv om det krever en viss investering i utgangspunktet, så har prisene sunket en del de siste årene, og solcelleanlegg blir hele tiden mer kostnyttige. Et anlegg på et gjennomsnittlig bolighus koster nå mellom femti og åtti tusen kroner, og så kan man søke om tilskudd fra Enova, noe som utgjør ti tusen i fratrekk i tillegg til 1250 kr pr kW installert.

Strømproduksjon på Kjerrberget

Men kan det virkelig være noen vits i å installere solcelleanlegg i et regntungt og ofte overskyet område som Sola?

- Det trengs ikke direkte sollys for å produsere strøm, forklarer Bergseteren. Solcellepanelene produserer strøm så lenge det er dagslys.

En vanlig bolig med tjue paneler vil dermed kunne produsere omtrent en tredjedel av snittforbruket i løpet av ett år.

Det nye nabohuset til den gamle losbygningen i Havnevegen i Tananger har fått solcellepanel-anlegg.

Det nye nabohuset til den gamle losbygningen i Havnevegen i Tananger har fått solcellepanel-anlegg. Foto:

Et slikt anlegg finner vi på Kjerrbergtunet. Selve installasjonen, som har tatt tre dager, er nettopp ferdig, og elektriker har vært innom og koblet opp anlegget. Fra bakkenivå kan du ikke se anlegget i det hele tatt. Bergseteren viser hvordan dette anlegget utnytter plassen på to deler av det flate taket.

– Du ser at det er to produksjonsretninger her. Du har de seks panelene mot sørvest, og de tolv mot sør-øst. De er koblet sammen med kabler, og så går det inn i felles rør og ned til en switch på utsiden, som er et brannforskriftskrav, sier Bergseteren.

Flere fordeler, mener huseier

Skulle det oppstå en brann, så har brannvesenet dermed mulighet til å skru av solcelleanlegget fra bakkenivå. Solcellepanelene er montert på skinner, som igjen står oppå matter av resirkulert gummi.

- Hensikten med det er å skape friksjon mot taket og samtidig beskytte taktekket mot skinnene og solcelleanlegget, forklarer han.

- Når vi prosjekterer et anlegg beregner vi vindlast og snølast for området, og det vil gi oss en kalkulasjon i forhold til hvor mye ballast vi må bruke på et anlegg, for at det skal holde seg stabilt på taket og ikke bli tatt av vinden rett og slett, sier han.

Her i Kjerrbergtunet er det nylig montert solcellepanel-anlegg.

Her i Kjerrbergtunet er det nylig montert solcellepanel-anlegg. Foto:

Inne i garasjen er det montert en veksel-retter som gjør om likestrømmen som produseres til vekselstrøm, som så tas ut og kan brukes i boligen.

Huseier Morten Lillesand, forteller på telefon fra jobbreise i Oslo, at for ham var det kombinasjonen pris, økonomi og miljøaspektet som gjorde at han valgte å installere anlegget nå.

- Vi har mye vannkraft i Norge, men hvis vi i Norge også er med på å skape solenergi til å dekke vårt eget forbruk, så kan vannkraften vår brukes ute i Europa, i stedet for mer forurensende typer energi.

Han legger likevel ikke skjul på at det å slippe å betale el-avgift på eget forbruk, og at et praktisk samarbeid mellom banken, strømselskapet og solcelleleverandøren gjorde at han slapp den store engangsutgiften.

- Jeg får nesten 5KWh til boligen for fem hundre kroner i måneden, i tillegg til at jeg får betalt for overskuddsstrømmen, sier Lillesand.

Det nye anlegget på Kjerrbergtunet produserer strøm selv om det er overskyet.

Det nye anlegget på Kjerrbergtunet produserer strøm selv om det er overskyet. Foto:

Forbrukskurven

Ingen av disse to private anleggene har installert såkalte energilagringspakker. Det vil si et batteri som gjør at man kan lagre strømmen som produseres på dagtid, og bruke det selv for eksempel på kvelden, og dermed slippe å betale for strømmen når den er på sitt dyreste.

- Nei, jeg har ikke valgt energilagring foreløpig, men det kommer nok etterhvert, sier Lillesand.

Og Bergseteren tror at akkurat det vil bli veldig vanlig i norske hjem med tiden.

- Nå er prisene på batterier gått ned, samtidig som strømprisene har gått opp, og da er det naturlig for folk å tenke i den retningen, sier han.

De fleste hjem har nemlig den samme forbrukskurven hver dag. En liten topp på morgenen, før det daler, og så når folk kommer hjem og setter el-bilen på lading og lager middag, så blir det en skikkelig topp igjen.

- Hvis du ikke bruker energien du produserer når det produseres, så selges det på nettet. Og det er det jo egentlig ikke noe særlig god økonomi i, for du får dårligere betalt for den strømmen du selger, enn den du må kjøpe tilbake igjen senere på kvelden, forklarer Bergseteren.

- Blir som en hobby

Fortsatt er det nok også slik at lønnsomheten går bedre opp i store næringsanlegg, der man får stordriftsfordeler og større flater med solcellepaneler, men folk er veldig nysgjerrige på dette med energilagring i private boliger, sier han.

Som på de fleste andre områder, blir også solcelle-teknologien stadig mer brukervennlig, og nå kan man selvsagt følge med på egen strømproduksjon via en app.

- Mange som installerer solcelleanlegg blir helt bitt av basillen, og får nærmest en ny hobby og blir strøm-entusiaster, ler Bergseteren, og viser til Facebook grupper for private strømprodusenter, der de deler både produksjonstall og besparelse med hverandre.

Det er heller ingen tvil om at det er en viss smitte-effekt av installasjonen av slike anlegg. Den typiske solcelleanleggskunden er nemlig naboen til en som allerede har det, og som i tillegg har anskaffet seg el-bil.

Kjerrbergtunet og Havnevegen blir nok dermed langt fra de siste solcelleanleggsinstallasjonene å se på Sola fremover.

Artikkeltags