De trodde de var heldige og fikk en rimelig bolig av kommunen, men så ble naboleilighetene solgt til samme pris. Nå føler førstegangsetablererne seg lurt av kommunen.

Veronica Gausel Hagen føler seg lurt av kommunen. Hun og to andre førstegangsetablerere ble tildelt bolig av kommunen og trodde denne skulle være rimeligere enn på det åpne marked. Men det var den ikke. I bakgrunnen står Anne-Lise Rommetvedt, mor til en av førstegangsetablererne, som har ført saken for ungdommene.

Veronica Gausel Hagen føler seg lurt av kommunen. Hun og to andre førstegangsetablerere ble tildelt bolig av kommunen og trodde denne skulle være rimeligere enn på det åpne marked. Men det var den ikke. I bakgrunnen står Anne-Lise Rommetvedt, mor til en av førstegangsetablererne, som har ført saken for ungdommene. Foto:

For fem år siden kjøpte Veronica, Anders og Anders hver sin leilighet gjennom Sola kommune sin ordning for førstegangsetablerere. De trodde de skulle få en god pris og en fordel, men i ettertid har det vist seg at de kjøpet katta i sekken.

DEL

I 2014 annonserer Sola kommune at de skal selge åtte leiligheter på Myklebust til førstegangsetablerere. Det er en rekke kriterier for å få disse leilighetene. Du må ha bodd i kommunen i fem år, være i rett aldersgruppe og ikke ha eiet noe før. Leilighetene skal være en hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet, som på denne tiden er vanskelig. De blir derfor annonsert som rimeligere enn tilsvarende leiligheter som selges på det åpne markedet. Unge førstegangsetablerere kunne søke om å få kjøpe leilighetene og kun noen få ble trukket ut.

– Jeg er oppvokst i Tananger og det var her jeg ville bosette meg. Jeg hadde allerede søkt en gang tidligere på boliger for førstegangsetablerere, men da ble jeg ikke tildelt en. Jeg ble da oppfordret til å søke neste gang – to år etter. I mellomtiden bodde jeg hjemme hos foreldrene mine og ventet på at disse leilighetene skulle legges ut, forteller Veronica Gausel Haugen.

Stolte på kommunen

Hun var 25 år den gang og drømte om å komme inn på boligmarkedet og kunne bosette seg i Tananger. Tidligere hadde førstegangsetablerere fått kjøpe boliger av kommunen til opptil 1,8 millioner kroner under markedspris. Dette var en lykkesjanse, tenkte Veronica. Det slo henne ikke at hun skulle være noe annet kjempeheldig om hun fikk en av boligene som ble lagt ut på Myklebust.

– Jeg hadde gledet meg til dette og tenkte at nå kunne jeg endelig komme meg inn på boligmarkedet og få bosette meg i Tananger. Som førstegangsetablerer og uerfaren boligkjøper stolte jeg blindt på det kommunen presenterte og gikk ut ifra at dette var en god deal, fordi det hadde vært det tidligere, sier hun.

Veronica bet seg merke i at det var en høy pris da hun fikk leiligheten, men tenkte at da var det sikkert enda dyrere på det åpne markedet – og hun hadde aldri hatt råd til å kjøpe sin egen leilighet på det åpne boligmarkedet.

– Urettferdig

Det samme gjaldt for Anders Rommetvedt Mikkelsen. Han var 30 år og hadde akkurat blitt ferdig med studiene. Da passet det perfekt å kjøpe en leilighet på hjemstedet sitt.

– Det var jo mye penger og du føler deg jo ganske teit nå, men jeg stolte på kommunen og trodde dette var en god deal. Jeg hadde ikke egenkapital og måtte låne ekstra for å få råd til denne leiligheten, sier han.

– Nå sitter vi dårligere i det enn vi gjorde før. Det føles veldig urettferdig. Jeg vil i hvert fall anbefale andre ikke å svelge alt du får servert av kommunen, påpeker Veronica.

Resterende leiligheter solgt til samme pris

Kort tid etter at de tre førstegangsetablererne hadde kjøpt sine leiligheter, ble de fem resterende leilighetene i lavblokken på Myklebust lagt ut for salg på det åpne markedet. De lå ute til den samme prisen som de tre ungdommene hadde kjøpt boligene sine for. De tre kjøpte sine leiligheter for mellom 3,675 og 3,825 millioner kroner, og ifølge eiendomsregister ble to av de fem resterende leilighetene solgt for rundt 3,675 og 3,775 millioner kroner kun en måned etter. Leilighetene de tre førstegangsetablererne hadde kjøpt hadde heftelser, som at de ikke kunne videreselges på fem år og kommunen hadde forkjøpsrett, mens de som var solgt på det åpne markedet hadde ingen heftelser.

De tre førstegangsetablererne reagerer på at det ble solgt leiligheter på det åpne markedet til omtrent samme pris som de hadde fått dem for. Da de oppdaget dette følte de seg lurt.

– Det var tøft for dem å innse at de hadde betalt markedspris, når de trodde de fikk boligene rimeligere enn markedet som annonsen lovet, sier Anne-Lise Rommetvedt.

Hun er mor til Anders Rommetvedt Malmo, den tredje av førstegangsetablererne. Anders var 22 år, snart ferdig med studiene og klar for å flytte hjem igjen. Han gikk og ventet på at Sola kommune skulle legge ut nye boliger til førstegangsetablerere som han kunne søke på og følte seg heldig da han faktisk ble tildelt en av dem.

Veronica Gausel Hagen ventet i flere år på å få en ungdomsbolig av kommunen. - Nå sitter jeg dårligere i det, sier hun. Her sammen med Anne-Lise Rommetvedt som har hjulpet henne med å kjempe mot kommunen.

Veronica Gausel Hagen ventet i flere år på å få en ungdomsbolig av kommunen. - Nå sitter jeg dårligere i det, sier hun. Her sammen med Anne-Lise Rommetvedt som har hjulpet henne med å kjempe mot kommunen. Foto:

Kontaktet kommunen

De tre førstegangsetablere sendte inn et brev til kommunen med en klage etter at de fant ut at de resterende leilighetene i blokken ble solgt til samme pris. De ba om å få en kompensasjon, men ble avvist av kommunen med svar om at prisene på boligene var vurdert opp mot dagens marked. Anne-Lise Rommetvedt synes saken er så urettferdig at hun på vegne av ungdommene har prøvd å kjempe mot kommunen. Det endte til slutt nesten i retten. Men mer om det senere.

Anne-Lise satte seg godt inn i saken og våren 2017 møtte hun og mannen ordføreren, kommunalsjefen og varaordføreren for å snakke om saken. Anne-Lise og mannen mener klart at førstegangsetablererne har blitt lurt, og at kommunen ikke har tatt takst og sjekket prisene på det åpne markedet før de fastsatte prisen på boligene til førstegangsetablere. På bakgrunn av dette mener de at de tre leilighetene i Havveien på Myklebust ble solgt til markedspris, selv om de ble annonsert som rimeligere og en vei inn på boligmarkedet for unge.

– Vi krevde dokumentasjon for at disse boligene faktisk var rimeligere, men det kunne de ikke oppdrive. De innrømmet også at det ikke var foretatt noen takst på de tre leilighetene og at de bare hadde sjekket litt rundt i markedet, sier Anne-Lise.

Andre slike leiligheter solgt billig

Sola kommune har i en årrekke solgt boliger til ungdommer og førstegangsetablere, som er rimeligere enn det markedet tilbyr. En gjennomgang av slike prosjekter viser at i 2009 ble boliger på Skadberg solgt til en pris som var 1-1,5 millioner kroner under markedspris. Kommunen skulle da ikke ha avkastning. I 2012 ble boliger på Myklebust solgt til 1,8 millioner under markedspris. I 2016 ble leiligheter på Skadberg lagt ut for rundt 500.000 kroner lavere pris enn markedet og i 2018 sa Sola tomteselskap at boliger på Myklebust skulle bli rundt ti prosent billigere enn markedsprisen.

– Historien før og etter de tre førstegangsetablererne kjøpte sine boliger viser at denne typen boliger fra kommunen har vært betydeligere billigere enn markedspris. Alle utenom de boligene som ble solgt i 2014. Her må det være gjort en feil, sier Anne-Lise.

– Målet med denne ordningen er at de unge skal komme seg inn på markedet og at det er en god investering til å ta neste steg på boligmarkedet, sier hun.

Fikk ikke gode svar

Anne-Lise spurte kommunen om de kunne vise til noen leiligheter på det åpne markedet som var dyrere enn leilighetene de tre førstegangsetablererne hadde kjøpt. De viste da til noen leiligheter på Jåsund med samme standard som var priset høyere.

– Jeg ringte til utbygger for å sjekke hva leilighetene hadde blitt solgt for, men de hadde aldri blitt bygget fordi de ikke fikk solgt leiligheten fordi prisen var for høy. Hvordan kan det være et sammenligningsgrunnlag, spør hun seg.

Anne-Lise sier kommunen hele tiden henviste til at de ikke kunne hjelpe for fall i markedet.

– Men jeg snakket ikke om fall i markedet. Jeg snakket om markedsprisen sommeren 2014. Tapet i boligmarkedet tar de jo selvsagt, men kommunen burde sett at disse boligene ble solgt for dyre og til samme pris som boligmarkedet ellers, sier hun.

Anne-Lise viser til at de to andre leiligheter i samme blokk ble solgt til samme pris og at resterende leilighetene ikke ble solgt før i 2017.

– Det tyder på at de var overpriset. Jeg kontaktet også megleren for boligene som ble solgt i 2014 og spurte om taksten de hadde satt var reell markedspris og fikk til svar «det var i hvert fall det kommunen måtte ha for ikke komme i konflikt til med førstegangsetablerere, sier hun.

Tre av leilighetene bak dem ble tildelt førstegangsetablerere av kommunen og skulle være en vei inn på markedet. Kort tid etter blir de resterende leilighetene lagt ut til samme pris.

Tre av leilighetene bak dem ble tildelt førstegangsetablerere av kommunen og skulle være en vei inn på markedet. Kort tid etter blir de resterende leilighetene lagt ut til samme pris. Foto:

For høyt påslag?

Da disse tre boligene ble vedtatt solgt i formannskapet i 2014, var det flere politikere som reagerte på at prisen var høy. Dette førte til at rådmannen kom tilbake med en utgreiing om prisene på kommunens boligprosjekt senere samme år. Der skriver rådmannen blant annet at boligmarkedet den siste tiden har kjølnet noe, noe som også påvirker mulighetene for fortjeneste på nye boliger. Hun skriver at det er vanskelig å angi hvilken fortjeneste ulike utbyggingsselskap opererer med, da dette anses som forretningshemmeligheter, men enkelte utviklingsselskap har en fortjeneste på 8–15 prosent. Det er lavere fortjeneste på leiligheter, høyere på større boliger.

«Det kan derfor stilles spørsmål ved om kommunens påslag på 15 prosent for boliger til førstegangsetablerere nå er i overkant høyt», skriver rådmannen.

Det synes også Anne-Lise. Hun reagerer på at kommunen legger på 15 prosent på boliger som skulle selges rimelig til førstegangsetablerere.

– Det synes jeg er i overkant mye, sier hun.

Hun peker i tillegg på at det var lagt på ekstrakostnader på disse boligene, som ikke var tilfelle på andre boliger for førstegangsetablere. Dette var, i tillegg til et påslag på 15 prosent, tomtekostnad, renter for byggelån og forsikring. Totalt utgjorde dette over en million kroner per leilighet. Alt dette virker til sammen fordyrende.

Ville ha lavere påslag i fremtiden

Videre i samme sak i 2014 skriver rådmannen at kommunen i mange år har bygget rimelige, tidsmessige boliger, for målgruppen unge førstegangsetablerere, men at tidligere praksis nå blir utfordret av ulike årsaker. Noen av disse er utenfor kommunens kontroll, som nye forskrifter og svingninger i boligmarkedet.

«Dette indikerer at det for fremtiden kan være vanskelig å bygge og tilby tilsvarende «ungdomsboliger» så rimelig som i tidligere prosjekt. En fordyrende faktor som kommunen kontrollerer er vedtaket om 15 prosent påslag, også for førstegangsetablerere. Rådmannen tilråder at dette vedtaket modifiseres, slik at ikke kommunen selv står i veien for mulighetene til å tilby rimelige boliger til målgruppen», skriver hun.

Politikerne vedtok den gang at kommunen måtte forsikre seg om at de hadde omtrentlig samme byggekostnader som private aktører, slik at det bygges smart og kostnadseffektivt, og at påslag i pris for boliger til førstegangsetablerere tilpasses til enhver tid gjeldende markedspris, slik at kommunen er i stand til å tilby rimeligere boliger til målgruppen.

Ønsker kompensasjon og en beklagelse

Førstegangsetablererne understreker at de selvsagt visste prisen før de kjøpte leilighetene, men trodde at de, siden de ble annonsert som rimelig, faktisk ville være billigere enn på det åpne markedet.

– Da jeg påpekte dette, fikk jeg beskjed om at rimeligere ikke nødvendigvis betydde billigere enn og at disse førstegangsetablererne fikk goden med husbanklånefinansiering. Men dette var en gode også for dem som kjøpte de resterende leilighetene som ble solgt på det åpne markedet, sier Anne-Lise.

Det de tre ønsker nå er at kommunen kommer med en unnskyldning og i beste fall en kompensasjon.

– Alle kan gjøre en feil, men de kunne ha rettet det opp og de kunne vært ærlige om at de har gjort en feil. I stedet for har kommunen stått på sitt, sier Mikkelsen.

– De kunne i hvert fall delt overskuddet på 15 prosent med oss, sier de.

De tre førstegangsetablererne var klare til å ta saken til retten og hadde fått med seg en advokat, men på meklingsmøte viste det seg at saken var foreldet og de ikke ville komme noen vei med et søksmål.

– Vi trodde vi var innenfor fristen, men det var vi ikke. Derfor valgte vi å trekke saken. Rettslig sett er det over, men vi føler ikke kommunen bare kan slippe unna, sier Anne-Lise.

– Vi var enige om at denne saken er lagt død

Kommunalsjef i Sola kommune, Arve Nyland, understreker at Sola kommune oppfatter denne saken som avgjort og at den nå er lagt død. Han vil derfor ikke kommentere noe ytterligere.

– Dette har vært en langvarig sak og vi har hatt utallige møter. Til slutt ble det varslet en rettssak. Sola kommune mente prinsipielt at saken var foreldet, men valgte å stille på mekling i regi av Stavanger tingrett likevel selv om vi mente det ikke var noe å mekle om. Vi valgte da å tilby partene en sum for å dekke advokatkostnader. Dette godtok de og vi skrev under en rettsprotokoll om at saken var død for begge parter. Derfor anser Sola kommune denne saken som avsluttet, sier Nyland.

Artikkeltags