Norgesferien er nesten i gang - slik gikk det da vi skulle sove under åpen himmel

Vi kunne hatt det slik, men vår natt ute varte ikke lenge nok til at jeg fikk tatt bilde. Det var heller ikke stemning for å la seg fotografere.

Vi kunne hatt det slik, men vår natt ute varte ikke lenge nok til at jeg fikk tatt bilde. Det var heller ikke stemning for å la seg fotografere. Foto:

En av mine laster er spontane ideer.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det nærmer seg ferietid, og jeg prøvde denne helgen å tjuvstarte.

- Skal vi skaffe oss et telt og sove på Ølberg?, forsøkte jeg etter å ha trippelsjekket yr.no.

For tre år siden "tvang" jeg min kollega til å lage sommer-reportasje fra en natt i telt på vakre Ølberg. Min sporty kollega tok med mann og barn og leverte et strålende stykke arbeid. Siden har ideen om en slik natt fristet meg. Aner ikke hvorfor; sist jeg sov i telt var et sted i nærheten av Årdal. Jeg var 18 og sov sammen med en venn i noe som skulle være et vanntett telt. Mulig det, men klamt ble det. Midt på natten våknet jeg av at jeg skalv, så jeg måtte ut og hoppe rundt for å få i meg varme. Det var en helgetur, og den påfølgende natten ble tilbragt i bilen.

Likevel. Kortreis telttur på Ølberg har lokket i tre år, så jeg ba mine to avkom igjen om å vurdere ideen.

- Vet ikke helt, er det ikke mye folk der, blir det ikke vanskelig å sove?, kom det fra 12-åringen.

- Ikke tale om, er svaret fra 15-åringen.

- Vi kan hente deg dagen etter, legger hun til.

Åpenbart må jeg jobbe mer med dette, men fredag kveld vurderte jeg at samtlige var modne for en natt på terrassen.

- Det blir tropenatt, og dette blir gøy, lokket jeg etter å ha lyttet til stadige klager over alt for varme soverom hele kvelden.

Jeg husker med stor glede en kokende varm mai-natt da jeg var 14 år og på vei til Bergen på kor-tur (!). Den gangen gikk det nattferge fra Mekjarvik, og vi sov ute fordi det var drepende varmt inne.

På terrassen rigget jeg derfor til to luftmadrassen og feltseng side om side i enfoldig håp om at her skulle jeg og mine søte små nyte sommernatten og våkne opp til fuglesang og sjasmin-duft.

Den stillestående luften på soverommene gjorde at jeg fikk gehør for ideen, og samtlige var installert under åpen himmel før midnatt.

- Det bråker noe sinnsykt, kommer det kjapt fra yngstedatter.

Dessverre ligger det en Shell-stasjon på andre siden av veien, og klokken 23.25 har et par-tre motorsyklister funnet ut at de vil ha kveldsmaten sin der med motorene i gang.

- Hva var det?, kommer det skrekkslagent fra eldstedatter.

Hun har kjent noe flyktig og summende. Jeg banner inni meg og tenker på at det er registrert over én million insekter i verden og minst 17.000 arter i Norge. Det skal noe til å unngå dem.

Klokken er blitt 23.35 og begge sitter nå stive i en ikke-sovende stilling. De har registrert summende fluer, et eller annet stort og svart, humler og en måke som peiler seg inn på kattemat-restene. Jeg burde fjernet dem.

Omsider blir det ro rundt oss, og jeg gjenvinner håpet om natteidyllen. I cirka et kvarter.

- Det er noe som kryper på armen min, kommer det skrekkslagent fra nabosengen.

Jeg er ikke glad i kravlende skapninger jeg heller, men jeg har noen års erfaring i å beherske meg. Men nå er det tydeligvis nok friluftsliv på noen av oss, og ingen er i nærheten av å falle i søvn. Katten har i tillegg oppdaget overnattingsfesten og blir med på den plagsomme måten. En haug med sauer som på dagtid klipper gresset ved Stokkavannet er fortsatt våkne, og den ene er temmelig grov i målet og høylydt. Jeg erkjenner at utesoving i umiddelbar nærhet til Madlakrossen ikke er det samme som Ølberg og at min kollega neppe måtte sovne inn til lydene av mopeddur, russ som ikke har gitt seg ennå og en katt som nå virkelig vil noe.

Vel. Vi lå ute under åpen himmel i 37 minutter. Det er en start. Sommerferien min begynner ikke før neste uke, så herfra kan det bare gå bedre.

Artikkeltags