«Det finnes ikkje dårlig vær, bare jysla forvirra rogalendinger»

Illustrasjonsfoto. 6. juni var en mildt sagt forvirrende dag rent vær-messig. Flere-og-tyve varmegrader, pøsregn og lyn og torden var noe av det dagen bød på. Her fra en real dusj på Solastranden torsdag formiddag.

Illustrasjonsfoto. 6. juni var en mildt sagt forvirrende dag rent vær-messig. Flere-og-tyve varmegrader, pøsregn og lyn og torden var noe av det dagen bød på. Her fra en real dusj på Solastranden torsdag formiddag. Foto:

Vinter med slaps og stiv kuling gjør meg ingen fortred. Forkjølelsen, tette bihuler og søvnløse netter kommer først når året er på sitt varmeste.

DEL

SkråblikkDet skjer noe i oss nordmenn, kanskje spesielt i oss rogalendinger, den første dagen i året at vi kjenner at sola faktisk varmer mot huden. Vi blir forvirret; er det nå vi skal brette opp ermene, legge jakken i sekken eller ta oss en is på Ølberg?

Kvikksølvet har gjerne stagnert på skarve 10 pluss, men et øyeblikks varme i en vindisolert krok kan være nok til at vi bestemmer oss: Jakken blir igjen i bilen i dag. Vi biter det i oss og stålsetter oss gjennom kalde vindkast, kun for å kjenne på den mildt sagt begrensede varmen vi kjenner mellom vindpustene. Og kanskje er vi litt sta, som tenker at i mai må det «pigede ver greit å bretta opp ermene».

Så kommer sommeren. Ting blir definitivt ikke lettere av den grunn når det kommer til klær. For den ene dagen er det 12 grader, regn og frisk bris. Den neste lover meteorologen sydentemperaturer, gull og grønne skoger. Så kommer dagen, du stiller i shorts og T-skjorte. Joda, varmt er det. Men med på kjøpet kommer også regn og torden, ja kanskje også en god dose hagl om du er ekstra heldig. Tar du på deg klamt regntøy av den grunn? Neppe. Fisker du frem gummistøvlene fra boden? Niks.

For meg kommer det et skille når temperaturene øker og ullundertøyet pakkes vekk for sesongen, dunjakken henges i boden og vinterstøvlene settes bort. Plutselig er det ikke lenger en fasit for hva du skal eller i det hele tatt kan ha på deg.

Rogalandsværet har liksom for vane å kaste alt det har mot deg, gjerne på samme dag. Rogalandsværet har ofte problemer med å finne seg selv. I 2018 kan vi si at rogalandsværets eksistensielle krise ble satt på vent, vi fikk forutsigbarhet og flott sommervær. Klesvalget var mildt sagt enkelt. I år er det ikke lett å si hva vi går til.

Jeg er temmelig skråsikker på at jeg har både klær, sko og yttertøy til alle typer vær vi kan oppleve i Rogaland. Problemet er bare at når fasiten er så uklar, ja så ender jeg opp med å jobbe meg gjennom årets første sommermåned med nesespray, papirlommetørklær og en særdeles trøttende hoste.

Sommerværet, med få unntak, er ofte forvirrende. Temperatur, nedbør og vind skifter på flekken. Det er et klima vi rogalendinger bør begynne å bli vant med. Likevel går jeg altså i den samme fella hvert år, på et eller annet tidspunkt. Så er det nå en gang slik at jeg egentlig ikke kan klage. Det er tross alt selvforskyldt forkjølelse med de symptomene som følger.

Det får meg til å tenke på, ikke minst til å kjenne på stor sympati for de som sliter med pollenallergi. Disse stakkarene går gjennom luftveisproblemer hvert år, uten at de selv kan gjøre stort fra eller til. Det er de som har lov til å klage, ikke en vær- og klesforvirret journalist.


Artikkeltags