Fra 2020 faller støtten til eksport av Jarlsbergost bort, og 100 millioner liter melk, tilsvarende sju prosent av den melka som produseres i Norge, blir overflødig. Jordbruket og regjeringa har i høst vært i prosess om hvordan reduksjonen i melkeproduksjonen skal bli gjennomført.
- Dette er en svært vanskelig sak, det er alvorlig å være med på vedtak som reduserer norsk melkeproduksjon og økonomien til den enkelte melkebonde, sier Lars Petter Bartnes i en pressemelding.
Nettside kollapset
Mange bønder har følgt prosessen tett og informasjonsbehovet var tydeligvis så stort lokalt i Rogaland, at nettsidene til Rogaland bondelag sluttet å virke.
Dette skrev bondelaget selv på sine facebooksider:
«Det syner seg at det er relativt stor interesse for melkeavtalen med staten, noko som rett og slett vart for mykje for sidene våre. Me kjem tilbake med informasjon så snart sidene er oppe og går igjen.»
Prosessen som nå har endt i en redusering av melkemengden, er en sluttføring av årets jordbruksforhandlinger, og målet har vært å finne en løsning som skaper balanse i melkemarkedet. Den opprinnelige fristen var 1.oktober.
- Det var viktig å få landet en løsning slik at melkebonden kan starte å planlegge for nedskaleringen. Bondelaget er i denne situasjonen opptatt av å ivareta en melkeproduksjon over hele landet, fra både store og små gårder. Det mener vi grepene i avtalen bidrar til, sier Bartnes.
Bakgrunn
Staten bidrar med 200 mill. kroner
Avtalen slår fast flere grep for å få til en reduksjon. 40 mill. liter melk skal kuttes ved utkjøp av melkekvoter. Staten bidrar med 200 mill. kroner for å dekke kostnadene til dette tiltaket.
- Bøndene har havnet i denne situasjonen som følge av politiske vedtak. Vi har derfor ment at det er rimelig og nødvendig med statlig medfinansiering, noe det er bra vi har fått til, sier Bartnes.
Lokale bønder kan tape flere hundre tusen i året på «Jarlsberg-kutt» og utenlandsk sjokolademelk
Den resterende melkemengden opp til en balanse i markedet, reguleres ved at hver produsent kan produsere mindre av sin kvote. Det innebærer at hver bonde får levere prosentvis mindre melk fra 2020. For bonden innebærer nedskaleringen kostnader til utkjøpsordningen og tapte inntekter.
- For Bondelaget har det vært viktig å sikre en best mulig ramme for nedskaleringen, og slik at kostnadene blir lavest mulige for bøndene. Vi er bekymret for alle melkeprodusentene, for de som har satset, for de som skal gjennomføre investeringer. Dette er tøffe tak for bonden. Nå må vi gjennom denne runden, slik at vi oppnår balanse i melkemarkedet og kan utvikle melkesektoren videre, sier Lars Petter Bartnes.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene
- Det tilbudet som vi fikk fra staten ga ikke grunnlag for Norsk Bonde- og Småbrukarlag til å være med på å sluttføre forhandlingene, sier Kjersti Hoff i en pressemelding onsdag.
– Jeg registrerer at den endelige avtalen mellom staten og Norges Bondelag er identisk med det som forelå da vi forlot forhandlingene i går ettermiddag, sier Kjersti Hoff.
Tine kutter 400 årsverk
Småbrukarlaget brøt forhandlingene dagen før Bondelaget og mat- og landbruksministeren la fram avtalen.
- Vårt primære utgangspunkt var at denne nedskaleringen skulle gjennomføres med en sterkere bruk av forholdstall for å forhindre at enkeltbrukere skulle få urimelige store belastninger. Dette har vært en svært vanskelig sak for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Vi strakk oss svært langt for at jordbruket skulle kunne opptre samlet. Når viktige elementer i kravet fra jordbruket ikke ble innfridd, hadde vi ikke noe annet valg enn å avslutte forhandlingene, uttalte Kjersti Hoff tirsdag.