I nesten fire timer diskuterte politikerne i kommunestyret budsjettet. Fem alternative politiske budsjettforslag, i tillegg til kommunedirektøren sitt ble gjennomgått og stemt over. Posisjonspartiene Frp, Ap, Sp og KrF styrer mot en gjeldsgrad på 88 prosent.

Det ble unektelig det store tema i debatten, der opposisjonspartiene brukte ord som «uansvarlig», «hinsides all fornuft» og «sjokkerende».

Ingen har ropt høyere om gjeldsgrad enn Frp i årenes løp. Denne gangen sitter partiet helt stille i båten og sier dette kommer til å gå helt fint. Forklaringen er enkel: De vet det snart kommer drøyt en halv milliard kroner inn på kommunekontoen fra Infranode etter salg av Sola bredbånd.

Bak lukkede dører

Men den saken kommer ikke før på slutten av møtet i kommunestyret, og den skal gå bak lukkede dører. Enkelte politikere hinter til «salg av eiendeler» i debatten, men Sola bredbånd blir selvfølgelig ikke nevnt. Også opposisjonspolitikerne vet at saken skal behandles, og vet trolig hva utfallet av behandlingen blir. Ikke alle er for å selge den kommunalt eide «gullkalven», som har gitt folk og næringsliv bredbånd og kommunen utbytte i mange år.

Med et plutselig innrykk av 515 millioner kroner på konto er det omtrent det samme som om den nye svømmehallen og en av de nye barnehagene som skal bygges allerede er betalt. Investeringer for 1,2 milliarder kroner er «blitt til» 685 millioner kroner, som gir et helt annet regnestykke.

Men i timene før saken om salg av Sola bredbånd haglet kritikken mot både opposisjonen for å skakkjøre kommuneøkonomien og mot Høyre for å flytte deler av investeringene ut av planperioden slik at de ikke synes i budsjettforslaget.

Nå synker gjeldsgraden

Politikerne kan selvsagt ikke forskuttere fra en debatt som kommer senere i møtet og som tillegg er unntatt offentligheten, men det endrer likevel ikke at debatten, i lys av bredbånd-saken, blir kunstig. Gjeldsnivået blir noe helt annet når en selger kommunens dyreste eiendel.

Men hva vil salget bety fremover? Kommunen kan ikke lenger ta ut årlige utbytter, og den kan ikke selges igjen for å veksle den inn mot et fremtidig sykehjem, enda en skole, eller nye barnehager. Ordfører Tom Henning Slethei har trolig rett i at det vil gå mange år før det igjen blir nødvendig med så mange og så store investeringer som de som ligger inne i denne budsjettperioden, selv om det både legges opp til og forventes stor befolkningsvekst.

Selv om en har skapt og drevet et kommunalt selskap som Sola bredbånd siden 2003 betyr det ikke at en må eie det for alltid. Også enkelte opposisjonspartier har vurdert salg tidligere. Men nå er det skjedd, og med det synker gjeldsgraden for flertallsbudsjettet.