Gå til sidens hovedinnhold

– Koronapandemien har satt arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling mange år tilbake

– I mange land er det faktisk jenter og kvinner som bærer de største økonomiske og sosiale byrdene av pandemien.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronapandemien har satt arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling mange år tilbake.

Koronapandemien har vært en enorm helsekrise for hele verden. I tillegg har økonomisk resesjon, bortfall av inntekt og stengte skoler påvirket de aller fleste. Men i mange land er det faktisk jenter og kvinner som bærer de største økonomiske og sosiale byrdene av pandemien.

Den sosiale nedstengningen har bidratt til en eksplosiv økning i vold mot kvinner og jenter. Samtidig som mange kvinner har mistet arbeid og inntekter, har mange fått en økt omsorgsbyrde. Økningen i barneekteskap har vært dramatisk, og ferske rapporter viser at så mange som 33 000 jenter giftes bort hver dag. Beregninger fra FN viser at pandemien kan bidra til 13 millioner flere barneekteskap og 2 millioner flere tilfeller av kjønnslemlestelse enn det som ellers ville vært tilfelle fram til 2030.

De siste årene er det gjort store fremskritt for kvinner og unge jenters rettigheter verden over, men denne fremgangen er nå under press. Vi vet også med sikkerhet at skolestengninger er en stor årsak til dette. Når jenter går på skole reduseres eksempelvis antall tenåringsgraviditeter og spedbarnsdødeligheten går ned.

Det er derfor en klar sammenheng mellom stengte skoler og den tilbakegangen vi nå ser for jenter og kvinners rettigheter. Så langt har 1,6 milliarder elever og studenter vært rammet av skolestengninger under pandemien. I gjennomsnitt har så mye som to tredjedeler av et skoleår gått tapt. Minst 463 millioner barn har heller ikke hatt tilgang til fjernundervisning når skolene har vært stengt. Jenter må normalt i langt større grad enn gutter gjøre huslige plikter, og passe småsøsken eller egne barn. Vi risikerer nå at millioner av jenter aldri kommer tilbake på skolen.

Faktum er at om alle jenter fikk gå på ungdomsskole, ville forekomsten av barneekteskap og tidlig graviditet (før fylte 18 år) nesten vært eliminert. Jenter som har fullført skolegang har bedre forutsetninger for å delta i det formelle arbeidsmarkedet og få høyere inntekter. Jenters utdanning er derfor blant de mest effektive investeringene vi kan gjøre for å løfte husholdninger, lokalsamfunn og land ut av fattigdom. Det er heller ingen tvil om at skolegang gir jenter kunnskap, som er kilden til makt og innflytelse i samfunnet. Utdanning er derfor en grunnleggende forutsetning for å innfri jenter og kvinners rettigheter verden over.

Midt i håndteringen av pandemien, må vi tenke langsiktig og sikre at både respons og gjenoppbygging er rettet inn mot jenter og kvinner. Mens vi gleder oss over at stadig flere blir vaksinert mot covid-19, må vi øke innsatsen i bekjempelsen av de negative bivirkningene av pandemien for jenter og kvinner. Den beste vaksinen i bekjempelsen av barneekteskap, tenåringsgraviditeter og fattigdom er skolegang og utdanning for jenter. Det vil være helt sentralt for gjenoppbyggingen av mer bærekraftige og likestilte samfunn.

Kommentarer til denne saken