LEDER: Vorelivegen 15 er et eksempel på en kommunalt eid bygning som skriker etter vedlikehold. I dette tilfellet er det ingen som bryr seg, da huset skal rives. I mellomtiden ligger det, delvis skjermet av trær og busker, som et fristende sted å herje for dem som trenger utløp for slikt. For drøyt ti år siden skulle det bli omsorgsbolig, men slik ble det aldri. I stedet ble det stående tomt og har fått forfalle. Rutene er knust, veggene tagget og det er blitt et risikabelt sted å «leke».

Samtidig er det flere eksempler på eiendommer i privat eie som også forfaller. Noen av dem møtes med sanksjoner fra kommunen. Det er ikke lenge siden eieren av en løe på Hogstad fikk varsel om tvangsmulkt dersom den ikke ble fjernet. Varsel om dagbøter er blitt gitt flere i årenes løp, enten på grunn av ulovlig bruk av eiendommen, forsøpling, som pålegg for å sikre, eller oppgradere bygningsmasse, eller på grunn av forfall.

Kommunen vil derimot aldri få noen dagbøter, verken for Vorelivegen 15, for Tananger kapell, eller for bygningsmassene i Ølbergskogen. Heldigvis skal helsehuset selges, så forfallet som begynner å bli fremtredende på et av sentrums mest iøynefallende bygg, betyr lite.

Men hva sier plan- og bygningsloven? Jo, at alle huseiere har forpliktelser om vedlikehold og sikring av bygninger: «Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik tilstand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.

Kommunens har en rolle som myndighetsorgan, men også det samme ansvaret for egne bygninger som enhver huseier har. Som myndighetsorgan skal kommunen ikke se mindre strengt på kravene til egne bygninger enn det man gjør i forhold til bygninger som eies av andre.

Vedlikehold av offentlige bygg er en utfordring i et kommunebudsjett som skal sikre forsvarlige tjenester til hele befolkningen når behovet for disse tjenestene både øker i antall og i kompleksitet.

Rogaland Revisjon påpekte i en forvaltningsrapport for mer enn ti år siden at kommunen hadde et betydelig etterslep her. Årlig settes det av en pott på noen skarve millioner til å flikke på bygningene som ordførere i sin tid har klippet snoren på med stolthet. Det er ikke i nærheten av hva som behøves.

Det er klart at offentlige bygg har stor slitasje, slik som Solahallen, som er et av mange eksempler på bygg som må rives og erstattes. Eller det gamle rådhuset, der kjelleren mugnet og vinduene knapt kunne åpnes for lufting. Her blandet Arbeidstilsynet seg inn, slik de også har gjort med driftsbygningen på Joa. For kommunen ble løsningen for rådhuset å rive og bygge nytt. Nå later alt til at også Joa-bygningen skal fraflyttes og kanskje selges. I stedet kjøper kommunen Logi Trans sine gamle lokaler i Risavika for 32 millioner kroner. Kanskje er det billigere enn å fikse stasjonen på Joa.

Det er likevel ikke vanskelig å se et mønster i årenes løp av alt for stramme vedlikeholdsbudsjett og rådyre rehabiliteringsprosjekt som konsekvens. Sola ungdomsskole ble et slikt.

Mangel på vedlikehold, og i verste fall forfall, er dyrt. Røyneberg barnehage var til slutt i en tilstand som gjorde at ingen ville forsøke seg på å sette det i stand og utvide det med tilbygg. I stedet ble det fjernet, slik gamleskolen like nedenfor tidligere ble.

FeelGood skal få nye lokaler på Tjelta, og planen er å bruke gamle Dysjaland skule. Vi gjetter at det kommer til å bli altfor dyrt. Vi krysser i stedet fingrene for at politikerne med gode råd fra ansatte i fritidsvirksomheten lander på et alternativt lokale som gjør at dette kan realiseres i en tid der kommunen tynges av kostnader. Fordi ungdommene i sørabygda trenger et fritidslokale.

Naturlig nok tar skoler, barnehager, sykehjem, hjemmetjeneste og andre vitale offentlige oppgaver mesteparten av kommunebudsjettet. Men mange av disse velferdsgodene gis fra offentlige bygg som trenger vedlikehold. Mangel på sådan kan bli svært dyrt, noe vi vet fra flere rehabiliteringsprosjekt som har gått langt ut over budsjettgrensene sine. Kan man unngå løpske kostnader på grunn av at man kniper på vedlikeholdet, vil det komme hele kommuneregnskapet til gode.