Mange har hatt det tungt nå, og mange har slitt. Jeg skriver dette innlegget på vegne av noen av oss, som igjen har blitt skuffet. Ungdommer. Jeg er en ungdom selv på 14 år og er en viktig kilde i dette innlegget. Jeg, og alle andre ungdommer i Sola, Norge og resten av verden. Alle Norges innbyggere og verdens befolkning har blitt skuffet både i 2019, 2020 og igjen nå i 2021. Men barn og unge er noen av dem som har tatt det tyngst. Ifølge FHI og flere forskningsresultater har flere unge fått psykiske problemer, de sliter mer på skolen og sliter med sosiale vansker. Covid-19 restriksjoner har med andre ord satt spor i helsen vår. Mange av mine venner har hatt det tungt og er ennå rammet av blant annet ensomhet.

Det som fikk meg til å få ut tanker og følelser gjennom dette leserinnlegget var beskjeden jeg fikk om at min og ekstremt mange andre ungdommer sin konfirmasjon er utsatt til høsten. «Hvorfor?», spør jeg. «Hvorfor kan jeg ikke konfirmere meg, men jeg kan gå på håndballtrening, fotballtrening, korøving og ha besøk av folk i huset?» Og hvorfor kan man ta denne beslutningen tre måneder før konfirmasjonen skulle vært? Alle som skulle kommet i mitt selskap etter kirken er familie som jeg har vært sammen med, under så å si hele pandemien. Man kunne jo hatt en meter avstand i så fall, færre konfirmanter på gudstjenester og færre folk i selskaper. 2005-kullet sine konfirmasjoner ble også rammet av covid-19 og måtte utsettes. Dette er forståelig, men jeg tenker at da var smittetallene i Norge noe helt annet enn det som det er i dag. Da var det full lockdown og ting var mer «alvorlig».

En annen tanke jeg har handler om alt som nå gradvis åpner. Blant annet alle slags treninger, kjøpesentre, bowling, golfbaner, svømmebassenger og skoler på gult nivå. Hvorfor åpner vi opp samfunnet, samtidig som vi gradvis stenger noe ned? Kan ikke kommunen og regjeringen gjøre som andre land? Stenge alt, eller ingenting? Og hvorfor sier helseministeren og kunnskapsministeren at restriksjoner ikke skal gå ut over barn og unge? Det er jo akkurat det som skjer. I januar gikk skoler og barnehager til rødt nivå, det var forbudt med både innendørs og utendørs treninger, kulturskoler stengte ned og mange unge fikk ikke lov til å besøke hverandre. Mars 2020 var det lockdown. I sommer åpnet vi nesten alt opp som om ingenting var galt. I høst stengte vi gradvis ned, men åpnet opp når det nærmet seg jul og nyttår. Vi kan ikke fortsette slik om vi skal oppnå flokkimmunitet.

Heldigvis vaksineres vi nå en etter en, og jeg håper at folk som blant annet har pådratt seg psykiske lidelser, fått noe avlyst eller utsatt, blitt skuffet eller bare er lei korona får et bra år i 2021. Det er mange som er slitne, og vi kan sette spørsmål rundt mange valg som i disse tider blir tatt. Alle har egne meninger og for meg er det viktig å vite at både liten og stor har like mye rett til å ytre sine meninger.