– Helt siden 50-tallet var det meningen at den nye kirken i sentrum skulle få navnet Sola kirke

Sola kirkelige fellesråd har vedtatt at de ønsker at gamlekirken skal bli hetende Sola kapell.

Sola kirkelige fellesråd har vedtatt at de ønsker at gamlekirken skal bli hetende Sola kapell. Foto:

Av

Navnestriden om Sola kirke/Sola kapell har engasjert mange. Nå kommer Sola kirkelige fellesråd og menighetsrådet med sin redegjørelse for hvorfor den nye kirken i Kongshaugvegen skal få navnet Sola kirke.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.LESERBREV: Anna Marie Joa og Leiv Arild Lie har skrevet leserinnlegg i Solabladet som er publisert i Solabladet 9. september vedrørende den forestående behandling av navnesaken i Stavanger bispedømmeråd. Jeg vil gjerne her bidra med noen saksopplysninger som begrunner de enstemmige vedtakene i Sola menighetsråd og Sola kirkelige fellesråd. Det er en forhistorie som jeg tror mange ikke er kjent med.

Navnesaken har røtter tilbake til krigen. Da ble som kjent både Sola kirke og middelalderkirken revet av okkupasjonsmakten. Sola kirke ble reist i 1840 på kirkegården og var akkurat 100 år da den ble revet. Strukturen i Sola var annerledes 1840 enn i 1940. Det var kommet en flyplass og det utviklet seg et sentrum omkring Solakrossen. Når det skulle etableres ny kirke var det derfor ønske om at den skulle bygges nær sentrum og at det måtte reises et kapell på gravplassen der den revne kirken hadde stått. Etter krigen startet det et arbeid i menigheten i samarbeid med kommunen for å finne ny kirketomt på Sande. I begynnelsen av 1950-tallet var dette arbeidet gjort. Det var regulert ny kirketomt som ble godkjent i stiftsdireksjonen (fylkesmann/biskop), Sola kommune og Kirkedepartementet. Det ble satt i gang bygging av kapell på den gamle kirketomten. Bygget ble vigslet i 1955 med navnet Sola kapell. Planen var å sette i gang arbeid med ny kirke. Navnet Sola kirke var reservert til den nye kirken som skulle komme på Sande og som skulle være den nye hovedkirken og soknekirke for Sola sokn. Det var for øvrig også gravplassarealer til denne kirketomten. Så sent som i 1958 finnes det korrespondanse med Kirkedepartementet som stadfester vedtakene og planene for bygg og tomt. Det skulle altså hete Sola kapell på Utsola og Sola kirke på Sande.

Byggingen av den nye kirken ble ikke realisert og kirketomten ble etter hvert brukt til andre formål. Ny kirketomt for Sola menighet var i mange år i det blå. Sola kapell fungerte som soknets kirke og ble som regel omtalt som Sola kirke. Mange i Sola oppfatter dette som sin kirke. I Sola menighet har imidlertid alltid planene om ny kirke i Sola sentrum vært levende og det har vært arbeidet for byggingen av ny kirke i alle disse år, med noe vekslende intensitet. Det har vært et savn å ikke ha en ordentlig kirke til disposisjon for menighetsarbeidet. Det har samtidig vært behov for kirker andre steder i kommunen etter hvert som kommunen utviklet seg. Sola kommune har tatt på seg å bygge moderne kirker i tur og orden. Sørnes, Tananger og Ræge ble prioritert.

I begynnelsen av 1970-tallet ekspanderte Røyneberg-området og behovet for kirke vokste frem. Det ble besluttet at det skulle bygges kirke på Sørnes og skilles ut et nytt sokn. Kirken skulle ha navnet Sørnes kirke og sto ferdig i 1977. Det offisielle navnet på bygget i Sola var imidlertid fortsatt Sola kapell i påvente av nytt kirkebygg. Følgelig ville Tananger og Sørnes ha kirke, mens Sola hadde kapell. I 1974 ble det derfor tatt initiativ til formelt å endre navnet på bygget på Sola fra Sola kapell til Sola kirke først og fremst fordi de to andre soknene hadde kirker, mens Sola sokn hadde to kapeller (Sola og Ræge). Departementet godkjente navneendringen i 1974 og dette ble da formelt soknekirken. Det betød på ingen måte at Sola menighet hadde oppgitt planen om å få ny kirke i Sola sentrum.

Når nå nytt kirkebygg reises, så er det naturlig for Sola menighet å se dette som fullføring av planene fra etterkrigsårene. Navnet på den nye kirken må være Sola kirke slik vi ser det. Det fremstår som litt historieløst å hevde at kun nåværende Sola kirke kan bære navnet Sola kirke. Nåværende Sola kirke er bygget for å være kapell på gravlund, men fikk tjene som soknekirke inntil videre. Det er også førende for Sola menighetsråd å være tro mot de i menigheten som i alle disse årene har arbeidet for og holdt visjonen om den nye kirken varm. De som hadde ansvar i Sola menighet i etterkrigsårene var visjonære. Ettertiden har vist at de tenkte rett om utviklingen i Sola kommune.

Et av argumentene mot å bygge en kirke har vært at vi ikke trenger 5 kirker i Sola kommune. Det er Sola menighet enig i. Det er også et økonomisk aspekt som menigheten er veldig klar over. Det har aldri vært meningen fra Sola menighet at den skulle ha to kirker. Men Sola menighet mener at de mangler en skikkelig anvendelig kirke til moderne menighetsarbeid. Nå får den det og Sola menighet ønsker en åpen kirke som brukes hver dag, med aktiviteter og møteplasser for alle aldersgrupper på et sted hvor den er lett tilgjengelig for mange.

Den nye kirken ligger i aksen mellom Sola rådhus og Sola kulturhus. Plasseringen og dens forhistorie tilsier at den nye kirken skal hete Sola kirke og nåværende Sola kirke får tilbake sitt opprinnelige navn som den hadde fra 1955 til 1974.

Det antydes at det ikke har vært en åpen prosess. Til det er å si at spørsmålet om navn har vært behandlet over lang tid. Det har vært to formelle runder både i Sola menighetsråd og Sola kirkelige fellesråd, med behandling i 2018 og 2020. Det foreligger offentlige protokoller fra alle møter, og menighetens medlemmer har kunnet gi uttrykk for sine synspunkter. Vi har i behandlingen lagt vekt på at saken skal være kjent. Det første forslaget i 2018 til navn på den nåværende kirken var som kjent Utsola kapell. Det var lydhørhet for innspill som førte frem mot det endelige forslaget som er Sola kapell. Engasjerte kirkemedlemmer og andre har kunnet fremføre sine synspunkter fritt. Vi har faktisk ikke oppfattet at det har vært mye motstand på spørsmålet om hva den nye kirken skulle hete sett i forhold til den gamle.

Det er et formelt element som ikke er blitt gjennomført, nemlig behandling i menighetsmøte hvor etter kirkeloven alle soknets medlemmer kan delta og si sin mening. Det er grunnet covid-19. Det er bispedømmerådet innforstått med. I et menighetsmøte i Sola ville imidlertid bare de som er medlemmer bosatt i soknet ha tale- eller stemmerett.

Artikkeltags