Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i desember i fjor, men trekkes opp igjen til glede for nye og gamle lesere. Artikkelen er åpen i 24 timer som en del av Solabladets julekalender.

– Hjertelig velkommen til oss, sier Gro Vibeke Najem når hun åpner ytterdøren iført pysjamas og med et stort smil om munnen.

Hun er oppvokst på Tasta, men regner seg selv som tanangerbu etter å ha bodd i Risaberg Terrasse i snart 15 år.

Store deler av livet har Gro Vibeke kjent på en trang til å få utløp for sine kreative sanser. Men i en leilighet hvor hun skal ta hensyn til både mann og barn, har hobbyartikler lenge stått bortgjemt i esker.

Flere år som uføre har bidratt til en rekke hobbyer

Gro Vibeke er utdannet grafisk designer. Hun hadde store mål for sin karriere, men i 2000 ble hun syk.

– Jeg hadde akkurat etablert mitt eget designfirma og jobbet ett år med det før jeg ble uføre, forteller Gro Vibeke.

Det var så klart aldri planen å gi seg, men Gro Vibeke hadde ingen valg. Det tok ikke lang tid før hun ble rastløs og tankene begynte å strømme – hva skal jeg nå ta meg til? kan jeg gjøre noe som helst?

Sakte, men sikkert tok Gro Vibeke fatt i strikkepinnene igjen, som hun har hatt i alle år.

– Siden har det bare ballet på seg. Jeg hadde nok aldri sett for meg at jeg kom til å ha så mange hobbyer i en alder av 51 år, sier hun lattermildt og kaster et fornøyd blikk over rommet.

Værelse har vært okkupert av datteren helt frem til hun flyttet ut i sommer. Det tok ikke lang tid før Gro Vibeke så sine muligheter når det store soverommet plutselig sto tomt. Diskret og uten store diskusjoner, pakket hun ut av de støvbelagte eskene.

Før mann og sønn visste ordet av det, var værelse blitt Gro Vibekes hobbyverksted.

– Det var kanskje ikke helt enighet om det, men nå har det hvert fall blitt sånn at sønnen vår har et stort soverom, jeg har dette, også sover jeg og mannen min på kottet, sier hun tydelig frydefull og legger til:

– Tidligere har jo alt dette stått nedpakket i en bod, så mannen min forsto ingenting da han så hvor mye garn og hobbyartikler jeg faktisk har. Jeg tenker nok at han har begynt å innse at mitt behov for å okkupere rommet så absolutt var til stede.

En morsom vri på julepynten: – Voksne kan også perle

Det har snart gått 22 år siden Gro Vibeke ble syk, og hjemmetilværelsen har hun med tiden lært seg å akseptere.

Hun legger likevel ikke skjul på at hun fortsatt tenker på de målene hun en gang hadde, og mulighetene hun så vidt rakk å kjenne på før hun måtte legge sitt nyetablerte designfirma på hyllen.

I 2006 opprettet Gro Vibeke en strikkeblogg hvor hun hver dag skriver og deler bilder. Med sitt nye hobbyrom har hverdagen blitt mer interessant og innholdsrik, noe som også preger innholdet på bloggen.

Gro Vibeke trekker stadig inn i sitt hi, hvor kun fantasien kan sette bremser på kreativiteten.

Garnet er systematisert og ordnet i hyller langs den ene veggen. På de meterne som rekker bort til andre siden av rommet, kommer noen av hennes andre interesser til syne – skulpturer av leire, og poser med småkaker og snop.

Sistnevnte er pakket klart til levering hos Kirkens Bymisjon. Det er bare en brøkdel av det Gro Vibeke har bakt etter å ha tilbrakt tid på kjøkkenet hver dag siden 27. november.

På den resterende halvdelen av datterens tidligere soverom, har Gro Vibeke fylt opp med artikler til sin relativt nye hobby – perler.

– Jeg perlet jo mye da ungene var små, men jeg har vel tenkt som de fleste andre, at det å perle ikke er noe man typisk gjør som voksen, sier Gro Vibeke humørfylt.

Det hele startet da bloggeren gjennom et samarbeid fikk tilsendt 20 kilo perler. Siden februar i fjor har læringskurven vært bratt, og i dag kan hun perle det aller meste.

– Jeg ser jo at det jeg lager nå er mer avansert, og nå har jeg begynt å perle litt i 3D, noe jeg synes er veldig gøy. Jeg tror ikke det finnes noen grenser for hva man kan lage med perler.

– Hva gjør du med alt du perler?

– Jeg gir det bort, eller så tar jeg vare på det selv. Men jeg kunne aldri hatt det rundt forbi i huset, for jeg bor tross alt med mann og sønn. Derfor pynter jeg heller en del ute, også skifter jeg det ut for hver årstid.

Gro Vibeke forteller at det beste med perlepynten utenfor inngangen til hennes leilighet i terrasseblokken, er gleden det gir andre.

– Naboene synes det er kult, og jeg hører stadig unger utenfor. Mitt inntrykk er at perler har blitt mer populært i løpet av pandemien når folk har trengt en hjemmehobby. Voksne kan også perle, og det synes jeg faktisk flere burde prøve.