Gå til sidens hovedinnhold

Flykatastrofe, Sola politistasjon under krigen og Sømme husmorskole er blant stoffet i Sola historielags årbok

Sola Historielag er ute med ny årbok.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kollisjonen mellom et norsk jagerfly og et amerikansk transportfly av typen C-47 Dakota over Gimra-myra sommeren 1953 krevde hele 11 menneskeliv. 10. juli 1953 er nok en av de mørkeste dagene i historien til Sola og Sola flyplass etter krigen.

Historien om Sola politistasjon som var etablert på Grannessletta under krigen for å regulere forholdet mellom solabuene og de tyske okkupantene, er også spennende stoff. Artikkelen bringer fram mange fakta om hvordan ulike tvistesaker ble løst. Ofte gikk de i disfavør av okkupantene.

I årboka kan du også lese om Lars Tjeldflaat som var sokneprest i Sola i 28 og utfordrende år – ikke minst under krigen. Tjeldflaat var en uredd, men også kontroversiell prest som kjempet for sine saker. Ikke minst hadde han en rakrygget holdning overfor okkupasjonsmakten, noe som førte til at prestegården ble overtatt av tyskerne og familien måtte flytte. Oppsikt vakte det da han etter krigen ble så frustrert over Madla-konfirmantenes oppførsel at han nektet å konfirmere dem på Madla. De ville imidlertid ikke komme til Sola, og han måtte gi seg. Dette ga avisoppslag i aviser landet rundt.

Fredeligere gikk nok undervisningen for seg på Sømme husmorskole der Dorthea Rabbe var bestyrer fra starten i 1912 til 1937. Både hun og skolen var en institusjon som har gitt mange kvinner fra Sola og hele Rogaland solide kunnskaper i husstell. Korn var selvsagt en viktig matkilde på husmorskolen, og kanskje den viktigste matkilden i landet helt siden steinalderen.

I en artikkel får vi vite detaljer om korndyrking i Sola, de ulike fasene og prosessene i kornproduksjonen. I en annen artikkel får vi vite hvorfor gården Håland langt sør i bygda ble det første navnet på kommunen vår. Sola kommune består ikke bare av landområder, men også mange øyer, holmer og skjær, noe som er grundig beskrevet i en annen artikkel. Øyene har alltid vært viktige for mange, ikke minst for fiskere og loser. Det er dessuten knyttet mange dramatiske hendelser til øyene og farvannene omkring dem.

En interessant artikkel beskriver utviklingen av land og sjøkart over Sola helt tilbake fra 1600-tallet. Kartene kan hjelpe oss å forstå tidligere tider og gi bakgrunn for det som skjer i dag.

Med covid-19 har vi fått en påminnelse om at pandemier kan ramme oss hardt også i moderne tid. Spanskesyken rundt 1. verdenskrig hadde vi for ca. 100 år siden, og tilbake i tid hadde vi svartedauen, kolera-, tyfus- og tuberkolose-epidemier. Sola ble heller ikke spart for disse, noe en artikkel beretter om.

Ingen årbok uten en artikkel om vikingtiden. I år får vi en historie om Solas store vikinghøvding, Erling Skjalgsson, og hans siste dager. Artikkelen om Alvasteinen på Myklebust går enda lenger tilbake i tid, til steinalderen for nesten 4000 år siden.

Med artikkelen om Utsirabuen Kåre Kvalvik, tidligere ordfører og rektor i Sola, er vi tilbake i nyere tid, 1980-tallet. Det var tiåret da Sola var landets rikeste kommune og realiserte mange viktige prosjekter, bl.a. Sola Ruinkyrkje og Sola kulturhus. Vannforsyningen i Sola har også fått en artikkel. Uten god vannforsyning fungerer ikke noe moderne samfunn.

Sola bidrar sterkt til redningstjenesten i landet. Et viktig redskap i tjenesten er Sea-King redningshelikopteret som nettopp er pensjonert etter å ha reddet liv på hav og hei i nesten 50 år.

Boka kan kjøpes for på bibliotekene i Sola og Tananger, samt hos Solabladet

Kommentarer til denne saken