Tar til orde for å holde DC-6'en flyvende

Dette er DC-6 maskinen som tidligere gikk i Braathens' tjeneste og som denne sommeren kommer hjem.

Dette er DC-6 maskinen som tidligere gikk i Braathens' tjeneste og som denne sommeren kommer hjem. Foto:

Entusiasmen er stor ved Flyhistorisk Museum Sola i forkant av at en tidligere Braathens-maskin kommer hjem til Sola for å pensjoneres som museumsfly. At flyet kommer hjem for egen maskin gjør nå at enkelte mener flyet bør holdes flyvedyktig.

DEL

I løpet av sommeren kommer en DC-6B Cloudmaster hjem til Sola. Flyet har de senere år gått i trafikk som transportfly i Alaska, men var opprinnelig en maskin i Braathens SAFE sin flåte. Dermed er det en maskin som kommer hjem, ikke bare en maskin som flytter til et nytt kontinent.

Planen er at flyet skal fly for egen maskin til Sola via Island i løpet av juli, naturlig nok avhengig av været. Etter at forberedelser er gjort skal flyet fraktes over Solasplitten og parkeres ved sjøflyhangaren hvor Flyhistorisk Museum Sola hører til. Der skal flyet settes fast i et støpt element og flyet skal få Braathens-fargene tilbake. Videre skal flyet lyssettes og det skal innredes med en relevant utstilling.

De økonomiske midlene for å hente flyet hjem er allerede på plass, men penger til vedlikehold er det fremdeles behov for. Sparebank 1 SR-Bank i Solakrossen ved banksjef Yngve Sørland har allerede gått inn med 15.000 kroner, og kort tid senere ble det kjent at også Avinor ville bidra til prosjektet med 100.000 kroner.

Ønsker å holde DC-6'en i lufta

Knut Ragnar Johannessen - som har lang erfaring fra luftfarten - er en av dem som har tatt til orde for at DC-6'en bør holdes flyvedyktig, ikke settes bort som et statisk utstillingsobjekt. Han mener verdien av flyet som museumsobjekt vil være betydelig høyere om flyet får være på vingene.

– Den har hundre ganger så høy attraksjonsverdi som et flyvende museum enn som en parkert gjenstand. I tillegg så er det eksepsjonelt verdifullt at man her har kommet over den flymaskinen som Braathens satte inn på sitt rutenett i sin tid som den aller første DC-6'en selskapet hadde. Og den er fortsatt luftdyktig. Mange fly som havner på museum er ikke luftdyktige når de parkeres. Da har det skjedd ting i flyet levetid som tilsier at det ikke lenger er luftdyktig, sier Johannessen til Solabladet.

– Her er planen å ta hjem et fly som fortsatt, her og nå i dag, er luftdyktig og i kommersiell virksomhet. Det tilfredsstiller per i dag alle krav som stilles for at flyet skal kunne opereres. Da blir det etter min mening meningsløst å ikke ha som plan A at man ønsker å gjøre et seriøst forsøk på å holde flyet luftdyktig til glede for det brede lag av publikum som før øvrig har et eierskap til Braathens-navnet, legger han til.

Braathens betydning i norsk luftfartshistorie er stor, ifølge Johannessen. Oppblomstringen av den kommersielle luftfarten etter krigen og kanskje spesielt DC-6 representerer en epoke i luftfarten hvor flyging fikk sin alminneliggjøring i kommersiell forstand.

– Det er et epokeskifte som finner sted etter andre verdenskrig der den virkelige kommersialiseringen av luftfarten tar av. DC-6 er en vesentlig del av den historien, Braathens likeså, sier han.

Parkerings-muligheten forsvinner ikke

Johannessen mener luftdyktighet bør være førsteprioritet, og understreker at å parkere flyet i henhold til gjeldende plan alltid vil være et alternativ.

– Den muligheten mister du aldri, den vil jo fortsatt være der skulle det bli for dyrt å operere flyet, sier han.

Selv om det ville være særdeles dyrt å drifte en DC-6, er han ikke i tvil om at det finnes krefter i Norge som ville bidratt.

– Jeg er overbevist om at det er langt mer spennende og interessant for ikke bare publikum, men også for næringslivet og finansielt sterke bidragsytere å være med å løfte et prosjekt som har til hensikt å holde dette flyet luftdyktig, enn hva det er å gi penger til at det skal parkeres. Dakota Norway har bevist gjennom sin lange eksistens at de kan gjøre tingene på riktig vis gjennom for eksempel en slik venneforening som de har etablert med mange hundre mennesker. Jeg tror en DC-6 har nedslagsfelt nasjonalt, det ville skape begeistring fra Mandal i sør til Kirkenes i nord, forklarer Johannessen.

Han mener dessuten at flymiljøet på Østlandet som har god erfaring med veteranfly, ville hjelpe miljøet på Sola dersom det skulle bli aktuelt.

– Jeg er overbevist om at flymiljøet ville gjøre alt de kunne for å hjelpe Sola-miljøet for å holde denne luftdyktig, dersom det var behov for hjelp. Hvis man ikke prøver vil man aldri vite om det lot seg gjøre. Det er derfor jeg sier; la oss i hvert fall prøve, sier Johannessen.

Frivillig Dakota-drift

Faktumet at flyet kommer til Sola for egen maskin gjør at enkelte nå tar til orde for at flyet bør få fortsette å fly. Lignende er blant annet gjort på Østlandet med stiftelsen Dakota Norway som eier en DC-3 stasjonert i Sandefjord.

Stiftelsen har rundt 1600 medlemmer, og alt arbeid på flyet utføres uten lønn. Det aktuelle flyet gikk i tjeneste for den amerikanske hæren i 1943, ble senere kjøpt av den finske staten og ble på 80-tallet kjøpt fra det finske flyvåpenet og endte i Sandefjord. I dag er flyet blitt for et vast vårtegn å regne, og flyet brukes til alt fra rundturer til å delta på flystevner.

– Inntektene våre kommer fra medlemskontingent og rundflyvning. Vi får ingen støtte ellers, forklarer nestformann i stiftelsen, Helge Hem.

Ifølge Hem er dette en modell som fungerer greit, og stiftelsen har et godt forhold til luftfartsmyndighetene.

– Det fungerer godt. Vi opererer mer eller mindre som et flyselskap, men alt går på frivillig basis. Det er ikke snakk om at noen tar ut lønn i det hele tatt. Det har vi ikke økonomi til, sier han.

Krevende, men ikke umulig

Å skulle holde DC-6'en som snart kommer til Sola flyvedyktig, mener Hem kan bli et krevende prosjekt.

– Det hadde selvfølgelig vært moro, men det er en kostnad med en DC-6 som er langt, langt over kostnadene vi har på DC-3. Motorene er tre ganger så dyre og det er fire av dem, jeg tipper at du måtte operert med et budsjett mellom 6–10 millioner i året uten at jeg har regnet på det. Det er store summer, forteller han.

– En DC-6 er vanskelig å holde gående, legger han til.

Han vil derimot ikke si at det ville være umulig. Modellen kunne nok fungert også for en DC-6, men å finne mannskap ville nok vært hakket mer utfordrende.

– Vi har fem mekanikere på DC-3, men på DC-6 måtte de nok hatt i hvert fall det dobbelte. Det er mulig at det finnes noen med kompetanse fra Braathens-tiden i Stavanger, men det er nok vanskelig å finne mekanikere som kvalifiserer til å jobbe med disse motorene, sier Hem.

Generelt er han av den oppfatning av fly hører hjemme i lufta.

– Jeg er av den innstillingen at en flymaskin skal flys og ikke stå på bakken. Men det kan som sagt bli vanskelig. Skulle det blitt noe flyvende på Sola burde de nok heller satset på Metropolitan i stedet, avslutter Hem.

Artikkeltags