Denne artikkelen er en del av Solabladets julekalender. Hver dag frem til jul henter vi frem en av våre mest leste saker i år. Den er åpen i 24 timer. God førjulstid!
En boks med Kleenex står til enhver tid parat i vinduskarmen på kontoret til Elsa Sagen Høyvik. Hun er jordmor i Sola kommune og forteller om en arbeidsdag fylt med tårer og latter om en annen.
Som jordmor møter hun mennesker på et sårbart tidspunkt, og skal veilede og forberede dem på det som for mange blir livets største omstilling.
– Det er vanskelig for mange, men det er viktig å kjenne på flere følelser. Snart skal man møte og ta hånd om det lille såre spedbarnet med sitt store repertoar av følelser, sier Elsa og legger til:
– Når man har følt på så mye selv, er man lettere i stand til å føle hvordan babyen har det. Så det er en grunn til at man skal være sårbar i disse 1001 dagene som man tenker at starter fra befruktning til babyen er to år.
Elsa forteller at det er mye som skjer med kroppen og hjernen når to små celler skal bli til en baby i kvinnens mage, og at det sjeldent skjer knirkefritt.
Stor jordmormangel i Norge
Elsa hadde ikke engang rukket å bli tenåring før hun drømte om en fremtid som jordmor, eller ballettdanser. Det ene virket likevel mer realistisk enn det andre, og sterkt inspirert av et forbilde ble veien til.
– Min farmor var jordmor, forteller Elsa.
På mange måter gir jobben henne ansvar for to liv. Det er stort og krevende, men det var akkurat det som lokket henne til å ta avgjørelsen om å bli jordmor etter sykepleierutdannelsen.
I dag er jordmorutdannelsen en mastergrad som krever fullført sykepleierutdannelse og arbeidserfaring. Om høsten underviser Elsa i amming ved Universitetet i Stavanger, og innimellom har hun også undervist i barsel.
– Det er en tøff og krevende utdannelse, men det er absolutt verdt det, sier Elsa som jobbet sine første år som jordmor på et sykehus i Nord.
Slik starter arbeidskarrieren for mange jordmødre – på et sykehus med turnus og nattarbeid. Ifølge Elsa kan den tøffe starten være en av forklaringene på den store jordmormangelen i Norge.
– Det er trist at en god del slutter fordi jobben blir for krevende. Jeg tenker spesielt på helseforetakene som gjerne ikke har altfor gode arbeidsforhold. Det er synd når man i utgangspunktet har verdens beste yrke.
Elsa understreker imidlertid at erfaringen fra sykehuset er noe hun ikke ville vært foruten i et yrke hvor man aldri blir ferdig utlært.
– Jeg er heldig som har fått være jordmor i Sola kommune siden 2007. Her slipper jeg å slites ut på samme måte, samtidig som jeg er selvstendig og har ansvar. Likevel har nok erfaringen fra sykehuset gjort at jeg føler meg mer sikker.
Flere opplever psykiske plager: – Jordmødre har en viktig rolle
Jordmortjenesten i Sola kommune holder til på rådhuset sammen med helsestasjonen. Her dukker noen kvinner opp så snart graviditetstesten viser to streker, og andre kommer gjerne senere i svangerskapet.
Den kommunale jordmortjenesten er et gratis tilbud med konsultasjoner og kurs. Alle gravide må til legen i uke 12 for å ta blodprøver, og videre på rutineultralyd mellom uke 18 og 20. Deretter følger kontroller hver fjerde uke frem til uke 36, og videre kontroller annenhver uke.
Hvorvidt man ønsker å ta kontroller hos jordmor eller hos fastlegen er valgfritt, men Elsa opplever at stadig flere velger å følges opp av jordmor.
– Noen føler nok at de har et godt forhold til sin fastlege, og mange leger gjør en fantastisk jobb med gravide. Likevel vet vi at fastlegene har trange lister, og da kan vi avlaste litt. En del føler gjerne også at det er mer naturlig å snakke med oss i denne tiden, ettersom det er graviditet, svangerskap og forberedelser vi jobber med.
Det er 22 år siden Elsa fikk autorisasjon som jordmor. I løpet av disse årene har mye endret seg, og jordmoren forteller særlig om økt fokus på fødselsdepresjon og psykiske plager.
Først og fremst peker jordmoren på en trend med mer angst og flere spørsmål knyttet til svangerskap. Dette støttes av en rekke studier som viser at flere opplever psykiske plager knyttet til svangerskap og graviditet.
– Man er litt mer redd og bekymret for den naturlige biten av livet, som det jo egentlig er å bli gravid og å føde. Man får så mye informasjon om alt og ingenting gjennom smarttelefonen, noe som kan gjøre det vanskelig å tenke at dette går fint, sier hun og legger til:
– Man regner med at omkring 10 og 15 prosent av kvinner sliter med milde til moderate psykiske vansker etter fødsel. For menn rammes 8 og 10 prosent av tilsvarende plager.
Depressive symptomer og fødselsopplevelse hos spedbarnsmødre under covid-19-pandemien
Det er uklart hvordan covid-19-pandemien har rammet spedbarnsmødre i Norge. Vi ønsket derfor å undersøke fødselsopplevelse og depressive symptomer hos spedbarnsmødre som hadde født under pandemien, skriver forfatterne Malin Eberhard-Gran, Lena Yri Engelsen, Iqbal Al-Zirqi og Siri Vangen om sin undersøkelse publisert i Tidsskriftet den 4. februar 2022.
HOVEDFUNN
Andelen spedbarnsmødre som rapporterte høy skår for depressive symptomer, var 32 % under pandemien, mot 10 % i en referansepopulasjon ti år tidligere.
34 % av de som fødte under pandemien, oppga at de ble dårlig ivaretatt på barselavdelingen.
54 % av spedbarnsmødre med psykiske helseplager oppga at de ikke fikk adekvat hjelp.
Du kan lese mer om undersøkelsen her.
Tallene er urovekkende, og understreker viktigheten av jordmortilbudet hvor det er økt fokus på psykisk helse og fødselsdepresjon.
Hvorfor blir man mer sårbar som gravid?
Noe av det Elsa regner som det beste med sin jobb er at hun får komme så tett innpå mennesker, i en helt spesiell, følsom periode av livet.
– I en graviditet er man sårbar og følsom. Det betyr at jeg som jordmor må møte dem med min følsomhet. Jobben min er et utrolig takknemlig yrke, og jeg føler meg privilegert som får lov til å møte alle disse kommende foreldrene.
Noe av det jordmor Elsa brenner særlig for er amming og psykisk helse hos gravide. På spørsmål knyttet til sistnevnte – om hva som skjer når man blir gravid, svarer jordmoren kontant:
– Det skjer blant annet en stor forandring i hjernen. Røntgenbilder har vist en endring i hvit struktur i hjernen hos gravide, noe som gjør at man gjerne kutter ut koblinger som ikke er så viktige lenger. Man kommer lettere i kontakt med litt ubevisste ting, som ligger lagret langt bak i hjernen.
Videre forklarer hun at en gravid kvinne regnes å gå gjennom særlig fire stadier, som kan vekke slike ubevisste følelser og tanker.
Fire tema blir spesielt viktige:
Jordmor Elsa Sagen Høyvik forteller at det særlig er fire tema som blir viktige i svangerskapet. Disse kan være vanskelige for noen kvinner å kjenne på, men jordmoren forteller at det er naturlig å komme i kontakt med underbevisstheten.
1. Biologiske spørsmål
– Vil babyen overleve i meg? Det er relativt normalt at mor stiller seg selv slike spørsmål, sier jordmoren.
Den gravides tanke vil her ofte dreie seg om hvorvidt hun er i stand til å gi barnet liv, om hun har nødvendige biologiske forutsetninger til å bære frem barnet, føde det og amme det. Det handler både om at barnet skal leve og om mors grunnleggende selvfølelse, om hun kan innfri forventningene, og om hun er en «kompetent» gravid og mor.
2. Identitet
– Det er naturlig å stille spørsmål om egen identitet, som hvem man er, hvem foreldrene er og hvordan ens egen barndommen har vært.
Identitetsstadiet handler om en reorganisering av identitet. Her er det vesentlige at mor må omdanne og reorganisere sin selvidentitet fra å være datter til å være mor. Hvis det ikke lykkes, vil det få konsekvenser for øvrige tema, da reorganisering av identitet både er årsak til og produkt av det støttende nettverkets engasjement i moderlige skikkelser.
Reorganiseringen er nødvendig hvis moren skal endre sine følelsesmessige investeringer, sine aktiviteter og hvordan hun prioriterer tid og energi. Den «nyfødte» moren har behov for rollemodeller. Egne omsorgserfaringer, identifikasjon med sin mor og tilgjengelige modeller vitaliseres.
3. Psykologisk
– Vil babyen elske meg? Det er en vanlig tanke. Dette tema handler om det følelsesmessige.
Det dreier seg om mors sosiale og emosjonelle engasjement i barnet. Hovedspørsmål er om mor kan elske barnet og om barnet kan elske henne. Om mor innehar den spesielle opptattheten av barnet som gjør henne i stand til å forstå barnet på et intuitivt, ikke-verbalt plan.
Primær relatering omfatter blant annet tilknytningsbånd, trygghet, hengivenhet, regulering av barnets rytmer, affektive og sosiale signaler og samspill. Mødre er gjerne både oppmerksom på og bekymret for egne svakheter og tilkortkomming i morsrollen. Denne frykten kan dreie seg om å føle seg unaturlig og at hun mangler nødvendige følelser for barnet til å være spontan og kjærlig. Bekymringer for barnets psykiske utvikling vil være en uunngåelig konsekvens av enhver følelse av utilstrekkelighet i omsorgsrollen.
4. Nettverk
– Hvem stiller opp? Dette blir et viktig tema i dannelsen av moderskapet sier jordmor Elsa.
Her vil det være fokus på mulighetene for å ha et støttende nettverk rundt seg som beskytter moren slik at moren kan fordype seg i barnet og barnets behov. Her vil for de fleste barnets far være viktigste støttespiller.
Andre viktige funksjoner er at mor har et nettverk å lene seg på for å få støtte, praktisk hjelp og opplæring i omsorgsrollen – å lære å bli mor. Mors forhold til egne foreldre og egen oppvekst vil også være viktig i denne perioden.
Kilde: Utanningsforskning.no, og jordmor Elsa Sagen Høyvik.
– Alle har forskjellig utgangspunkt for å bli foreldre, men vår oppgave handler mye om å normalisere alle disse tankene og følelsene, og å dempe frykten. Kvinner i dag legger hvert fall ikke listen lavere enn min generasjon. Jeg vil være med og senke kravene litt til hvordan man skal være som foreldre. Mye er godt nok.
Ønsker å utvide jordmortilbudet i Sola: – Vil inkludere menn mer
Jordmortjenesten har blitt mer kjent, men det har tatt tid å bygge opp et helhetlig jordmortilbud i Sola kommune. Fortsatt er det, ifølge Elsa, store potensialer.
Sola kommune har i dag to jordmødre i fulltidsstilling og en i 80 prosent arbeid. Nå har kommunen lyst ut et ønske om en engasjert og faglig dyktig jordmor i fireårig engasjement med 50 prosent stilling.
Jordmor holder ikke kun på med kontroller. Elsa forteller at de ønsker mer fokus på kvinnehelse – den biten som handler om etterkontroll og prevensjonsveiledning.
– Det er klart at når vi har fulgt dem gjennom svangerskapet, kan det være naturlig med den etterkontrollen hvor man for eksempel får satt inn spiral sammen med jordmor som du kjenner godt.
Videre forteller jordmoren at de i dag kan dra på hjemmebesøk 1–3 dager etter fødsel, og at dette besøket ofte er jordmorens siste møte med den nybakte familien. Selv håper hun at jordmødrene i Sola kan strekke tilbudet litt lenger, og sette et siste punktum med etterkontroll etter 6 til 8 uker.
– Det skal være et helhetlig tilbud, men jeg synes vi mangler en brikke. Det handler om etterkontroll. Man går som regel til fastlegen for etterkontroll, men jeg vet ikke hvor mye snakk det er om mors psykiske helse. Dette er noe vi har tenkt på lenge, og som vi gleder oss til å komme i gang med.
Et annet initiativ handler om å inkludere menn i større grad inn i jordmortilbudet. Elsa forteller om en positiv trend, og peker særlig på engasjerte 90-tallsfedre.
– Jeg opplever en positiv endring med at partnere og fedre kanskje er enda mer på banen nå enn tidligere. De er mer engasjerte og vil lære. Derfor ser vi positivt på å inkludere fedre enda mer i vår tjeneste.