Fem tips til skumle filmer og serier

Blir det Halloween-tema for filmkvelden? Kanskje får du noen tips her.

Blir det Halloween-tema for filmkvelden? Kanskje får du noen tips her. Foto:

Av

Det er Halloween, en dag som for mange er ensbetydende med skumle grøss på TV-skjermen. Her er noen tips fra oss i Solabladet-redaksjonen.

DEL

Film-tips:  Skrekkfilm-sjangeren har alltid vært noe av det mest spennende jeg kunne sette på under filmkvelden, men etter et visst antall år med regelmessig inntak av klisjeer og forutsigbare vendinger har jeg sluttet å bli særlig skremt. Heldigvis finnes det unntak.

The Haunting of Hill House (Serie, Netflix)

Vi starter med indrefileten, rett og slett. Med The Haunting of Hill House har nemlig strømme-giganten Netflix satt lista over hvordan TV-skrekk bør se ut. For serien handler så visst ikke bare om billige effekter og «jump scares», men her serveres vi en dypere historie og mysterier som man ellers bare finner i krim-serienes verden.

Serien starter med dramatiske scener fra et mildt sagt fryktinngytende herskapshus, hvor fembarnsfar Hugh Crain løper inn til sine barn midt på natten og ber dem holde øynene igjen til de har forlatt huset. Hva som nøyaktig skjer vet vi ikke, men lyder og atmosfære forteller oss at her foregår det noe forferdelig som faren ikke ønsker at barna skal huske. Hugh Crain spilles for øvrig av Henry Thomas, kanskje best kjent som guttungen Elliot i 80-talls klassikeren E.T.

Så spoler vi frem i tid, til vår tid, hvor barna Crain sliter med de traumene de sitter igjen med etter oppholdet i Hill House. Moren deres Olivia Crain (Carla Gugino) ble slukt av ondskapen som bor i huset, og da lillesøster Nell (Victoria Pedretti) reiser tilbake til huset for å forsøke å finne svar, våkner ondskapen til live igjen.

Det som er så nyskapende med Haunting of Hill House er de subtile spøkelsene og mysteriene som utspiller seg i bakgrunnen. Fortsatt finner fan-skaren nye gjenferd i bakgrunnen, eller gjenstander som flyttes på mellom klippene. I en helt rolig scene under en helt rolig samtale mellom to karakterer kan det plutselig stå et likblekt gjenferd i enden av korridoren, eller en statue kan ha skiftet retning på hodet. Hill House lever, også mellom de dramatiske scenene.

Denne serien er det beste jeg har sett innen skrekk-sjangeren på lenge. Veldig lenge. Og du? Det har kommet en oppfølger.

The Haunting of Bly Manor (Serie, Netflix)

Yess, hjemsøkingen fortsetter. Flere av skuespillerne har blitt med over i neste prosjekt, som ikke er en ny sesong med samme plot men som er en ny historie i samme stil. Vi har flyttet oss til den engelske landsbygda, til et gammelt engelsk herskapshus slik de britiske øyer er kjent for. Huset har stått i mange århundrer, noe som selvfølgelig gir mange muligheter hva gjelder bisarre dødsfall og skjebner.

Vi reiser tilbake til 80-tallet. Vi følger den amerikanske au pairen Dani Clayton (Victoria Pedretti) som sikrer seg jobben med å ta vare på søskenparet Flora og Miles hvis foreldre er døde etter en tragisk ulykke i India. Allerede ved ankomst Bly manor ser vi at dette ikke akkurat er et lunt og koselig sted. Eiendommen er omgitt av uhyggelige statuer, et gammelt kapell og et stort tjern.

Det tar ikke lange tiden før vi begynner å skimte skikkelser i bakgrunnen, som alltid står dønn stille og observerer hovedpersonen og oss seere. Det blir ikke bedre når lille Flora gir sin nye au pair streng beskjed om at hun ikke kan forlate soverommet sitt på nettene, for da blir den hvite damen sint.

Mer skal jeg ikke røpe, annet enn at serien er vel verdt tiden. Men jeg vil faktisk påstå at Hill House er noen hakk bedre, noe brukerne av Internet Movie Database (IMDB) er enig i. Mens Hill House har scoret 8,7/10, har Bly Manor fått 7,5/10. Men ettersom seriene ikke henger sammen, så kan du jo starte med Bly Manor og spare den beste til slutt?

The Wretched (Film, iTunes, Altibox etc.)

Her og der dukker det opp lavbudsjett skrekkfilmer som likevel skremmer vannet av deg. The Wretched er en sådan film. Vi følger tenåringsgutten Ben som flytter til faren Liam for sommeren, hvor han skal hjelpe ham på båtmarinaen faren driver. Men selvfølgelig er det noe ondskapsfullt som lurer ute i skogen. Ikke noe nytt der, altså.

Plottet er sånn sett ganske rikt på klisjeer. Men effektene og skremme-sekvensene er nytenkende, ikke minst har filmen en avslutning som kan få det til å knyte seg i magen på noen og enhver.

Mer føler jeg faktisk ikke at jeg kan røpe, uten å ødelegge opplevelsen. Skal du se noe nytt og skummelt er denne filmen definitivt verdt en titt.

The Autopsy of Jane Doe (Film, Netflix)

Denne dukket opp over filmer jeg har sett på Netflix, og når jeg tenker tilbake på filmen er den faktisk riktig så skummel. Ikke minst har den norske André Øvredal i regissør-stolen. De øvrige kjente fjesene er Brian Cox som rettsmedisiner og Emile Hirsch som sønnen hans som hjelper faren på likhuset.

Det lokale politiet rykker ut etter meldinger om det grufulle drapet på en hel familie. Men i kjelleren finner de et lik av en ung kvinne som ikke passer inn i bildet. Sheriffen ønsker svar om den unge kvinnen raskt ettersom pressen puster ham i nakken, noe som betyr at rettsmedisineren må jobbe gjennom natten. Sønnen bestemmer seg for å hjelpe ham, men underveis i arbeidet oppdager de at ingenting er som det skal med den unge kvinnen.

Filmen er kanskje ikke den du støkker mest av, men atmosfæren er vel så viktig. Og atmosfæren er akkurat sånn du vil ha det under Halloween-filmkvelden.

David Attenborough: A life on our planet (Film, Netflix)

Nå må journalisten ha blandet fælt? Eller? Vel, legenden David Attenboroughs siste film er kanskje ikke ment som en skrekkfilm, men følelsen jeg sitter igjen med etter å ha sett denne filmen er den mest gufne på lenge - kanskje noen sinne. David Attenborough er en TV-skikkelse jeg har dyp respekt for, og britene kaller ham en nasjonalskatt av en grunn. Attenborough har mer tyngde og innsikt i klima-debatten enn du og jeg noensinne kommer til å ha. Punktum.

Siden etterkrigstiden har Attenborough reist fjernt og nært og vist frem naturen og dyrene som bor i den til britiske TV-seere. Han er dessuten den velkjente fortellerstemmen som for mange av oss er en selvskreven del av alle storslåtte naturfilmer som er produsert i det 21. århundre.

Filmen A life on our planet er som Attenborough selv beskriver det, hans vitnesbyrd. Det er samtidig en dyptgående, hardtslående og rett og slett nitrist fortelling om hvordan vi mennesker er i ferd med å utrydde oss selv, gjennom å utrydde dyremangfoldet og habitatene som dyrene lever i. Filmen er rett og slett gjentatte slag med knytteneven rett i magen, ja her får du ingen godfølelse.

Men du verden så viktig denne filmen er, kanskje er det den viktigste filmen du og jeg noensinne har sett. For det er ikke bare død og fordervelse. Attenborough setter også av tid til å diskutere de endringene vi kan gjøre for å fortsatt redde oss selv. For som Attenborough selv sier det vil planeten klare seg utmerket uten oss, men vi vil ikke klare oss uten planeten.

Bør du se filmen? Ja, absolutt. Kommer du til å kose deg? Neppe.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken