Gå til sidens hovedinnhold

– Er Sola sine kulturminner viktige eller ikke?

- Vi etterlyser en plan for vanlig, rutinemessig skjøtsel av kommunens severdigheter og kulturinstallasjoner i friluft.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

LESERBREV: Historie og identitet opptar nå også yngre folk, ikke bare de som er over 60. På oppdrag for Riksantikvaren gjorde Norstat en undersøkelse om sommeren 2020, da de fleste av oss måtte ta Norgesferie på grunn av pandemien. Denne undersøkelsen ga mange interessante svar.

Blant annet fant man ut at de ferieopplevelsene vi likte best i 2020 var natur, matopplevelser og kulturminner. Hjemmeferie skåret også svært høyt. Men den viser også at menn er faktisk mer interesserte i kulturminneopplevelser enn kvinner.

Ett av de interessante tallene fra undersøkelsen var at 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, sa at de var svært fornøyde. Men, til sammenlikning sier hele 57 prosent av dem som besøkte kulturminner at de er svært fornøyde med ferien sin. Det er ingen tvil om at næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner, i Norge, skaper arbeidsplasser lokalt.

På grunnlag av disse resultatene ville vi derfor ta en titt på hva Sola, vår egen kommune, har å tilby på denne fronten. Hvordan er det å komme som besøkende til Sola, som kulturminne-interessert? Hva er det å se og oppleve her? Av å oppsøke noen tilfeldige kulturminner i kommunen vår, ville vi lodde stemning og standard på selve stedet for hvert av minnene.

Vi ville oppsøke noen av de minnene vi hadde hørt om og lagt merke til selv: 1) Steinkors på Tjora; 2) Domsteinane ved Ølbergskogen og 3) Monumentet ‘Verna og Pilhær’ ved Sola rådhus. Vi sjekket først på Sola kommune sin hjemmeside og fant at noen av disse stedene var nevnt som kulturminne.

Herved følger en liten oppsummering av vår opplevelse av disse kulturminnene som vi besøkte.

Oppsummering av turen

1) Steinkors på Tjora

Førsteinntrykket her er ganske lurvete. Hvor er korsene? Vi finner opplysningsskiltet med severdighets-krusedullene på veien og ser raskt at det er et skilt langs en sti der nede, men ingen steinkors å se mot horisonten. På dette skiltet står det at vi har med en gammel kirkegård med graver og rester etter gamle Tjora kirke, som sto bak her en gang. Ved å gå litt vestover får vi øye på de to gjenværende steinkorsene, som var litt mindre enn forventet, men som er helt spesielle, der de står i ensom majestet. På Sola Historielag sin hjemmeside lærer vi at steinkorsene er rimelig unike og vitner om tidlig kristning her i fylket.

Trær skjuler korsene når vi kommer ned stien fra øst. Men opplysningsskiltet forteller at de er like i nærheten. Her står de altså i sin ensomme majestet. Gresset der de står er i alle fall slått.

2) Domsteinane

Vi tar så turen sør for flyplassen, som er tydelig merket langs veien. Her er det en enkel parkeringsplass, med nokså tett skog og kratt, men en tydelig rustikk sti ned til et opplysningsskilt. Det gir god informasjon om det lille vi vet om denne mystiske steinsettingen. Det er nok ingen tvil om at slike steinsirkler, på samme måte som den best kjente (Stone Henge i England) må ha noe med solens og månens vandring over himmelen. Det må ha vært et viktig astronomisk observatorium, som vår lokale himmel-ekspert (kanskje en sjaman) holdt rede på. Det var jo utrolig viktig for dem som levde på Sola i førhistorisk tid, kanskje før Vikingtiden, visste for eksempel om solen snudde midtvinters, den 22. desember. Dersom den ikke gjorde det, ville det ha ufattelige konsekvenser og man kunne bare se utslettelsen i øynene.

For oss som forsøker å øyne storheten i dette observatoriet er savnet av himmelhvelv stort. Det hadde hjulpet å få ned noen av de mest påtrengende trærne og buskaset. Slik kan det umulig ha vært når steinene ble brukt til observasjon. Tenk om man, i alle fall, kunne ha ryddet litt mot vest, der solen går ned hver dag.

Dette er Sola sitt gamle astronomiske observasjons-sted. Synd at det er bare litt av himmelen som er synlig fra Domsteinane i dag. Skogen presser seg på.

3) ‘Verna og Pilhær’ (ved rådhuset i Solakrossen)

På lørdag ettermiddag, 4. september tar vi turen bortom til nærmeste severdighet av Sola rådhus, nemlig monumentet i stål, som er montert rett nord for Rådhuset. Hvordan ser det ut? Var det blitt passet på siden sist vi var der, for noen måneder siden? Det var virkelig et trist syn som møtte oss på stien opp til monumentet, på den lille kollen. Her var det overgrodd av meterhøy moden tistel og høymol under full spredning til omgivelsene, i tørrværet. Lite smigrende for en jordbrukskommune.

Skuffende å se at monumentet nærmest blir overgrodd av meterhøy tistel som er under full spredning til naboområdene. Tenk om en gartner kunne ha fikset ankomsten til monumentet litt bedre. Er det virkelig slik vi vil ha det rundt severdighetene i kommunen, like ved tre praktbygg: Rådhuset i sør, den nye kirken i øst og det nyoppussede praktfulle LKV-bygget i nord?

På bakgrunn av besøkene våre til steinkorsene på Tjora, Domsteinane ved Ølbergskogen og monumentet ved rådhuset, etterlyser vi en plan for vanlig, rutinemessig skjøtsel av kommunens severdigheter og kulturinstallasjoner i friluft.

Kommentarer til denne saken