Det er naturlig at man vurderer å utsette store økonomiske grep når det er så mye som konkurrerer om pengesekken. Når energikostnadene spiser 60 millioner kroner av driftsregnskapet og når prisveksten er galopperende. Vekstkommunen Sola lever fortsatt bra med skatteinntekter godt over landsgjennomsnittet, men realiteten er at behovet for kommunale tjenester er høyere enn hva kommunen vil klare å levere. Vi blir eldre, sykere og har mer komplekse behov. Velferdstjenestene må utføres på en smartere måte om det hele skal gå i hop.

Likevel. Det viktigste regnskapet er kanskje det som kommer senere; det som kommer fordi man utsatte, nedprioriterte og kuttet. Å spare drøye fire millioner kroner årlig på å stenge helsehuset og varmtvannsbassenget er på papiret fire millioner kroner tjent. Men ikke om de mange brukerne av bassenget som følge av å miste et viktig helsetilbud begynner å trenge helt andre og kostbare helsetjenester og blir sykemeldt i stedet for å kunne være i jobb.

På samme vis kan man si at man sparer ved å vente med å gi ungdom i sørabygda et nytt fritidslokale. Men hva blir følgene av det? Det er ikke like innlysende som i varmtvannsbasseng-saken der man med stor sannsynlighet kan si at det vil ramme flere sin helse.

– Ungdommene i sørabygda er for viktige

Hva betyr et fritidslokale? Trivsel, et sted å være, samhørighet med andre, tettere bånd mellom klasser og kull, vennskap, aktivitet og ungdommelig medvirkning er noe av det ungdommen selv peker på. Disse ungdommene har mistet mye de siste par årene, men er nå virkelig i ferd med å gjenerobre ungdomstiden sin. Kan man si at en stengt dør til et fritidslokale fører til isolasjon, ensomhet, utenforskap? Kan det føre til mer uønsket atferd fordi noen ungdom ikke lenger har noe å gjøre på fritiden? Kan det gå ut over trivsel, vennskap, skolearbeid? Slikt er vanskelig å måle, men vi tror et fritidstilbud betyr mye for et godt oppvekstmiljø. Vi vil hevde at det er for viktig til å utsettes. Ungdommene i sørabygda er for viktige til at dette kan utsettes.

Derimot er det andre investeringer som tilsynelatende er så viktige at de ikke skal utsettes. En av dem er kommunens driftsstasjon. Det er ingen tvil om at dagens driftsstasjon på Joa er under enhver kritikk for dem som har sitt arbeidssted der. Men vi savner en plan som kommunen holder seg til.

Kommunen kjøpte Somaleiren av Forsvaret for 40 millioner kroner fordi det kunne bli driftsstasjon. I stedet skal den gamle leiren reguleres og selges i mindre biter til små bedrifter. Det har så langt ikke blitt noe av dette. Derimot er det større bedrifter som ser syn på området, men de er jo ikke kvalifisert. Nå vil kommunen kjøpe en tomt i Risavika for 32 millioner kroner og bygge den om til driftsstasjon for 15 millioner kroner.

Klarer skolene flere kutt?

«Krevende tider» har kommunedirektøren kalt sitt forslag til handlings- og økonomiplanen. At det er krevende tider har vi hørt mange ganger tidligere. Gjeldsgraden har vært langt over målet som er 60 prosent grunnet store investeringer de siste årene. Disse fortsetter, og heller ikke denne gangen klarer kommunen å holde dette målet.

Men i motsetning til andre budsjettforslag klarer ikke kommunen å holde målet om netto driftsresultat på tre prosent. Neste år styrer kommunen mot et resultat på 2,6 prosent. Det skyldes først og fremst én stor utgiftspost: Energikostnadene. Årets budsjettforslag er historisk i så måte. Aldri før har energikostnadene utgjort en så stor del av driftsregnskapet, og dette påvirker hele økonomiplanen. På grunn av energikostnadene regner kommunedirektøren å ha nesten 60 millioner kroner mindre å bruke enn ellers. Det er klart at det påvirker budsjettet og hvem som får og ikke får penger.

Nesten årlig påpekes det hvor stramt budsjettet er, og i år er intet unntak. Det er samtidig et stort maskineri av skoler, barnehager, institusjoner og kommunale oppgaver som skal driftes, fornyes og investeres. Det er oppvekstsektoren som koster mest, men kanskje brukes det ikke nok her.

Det er urovekkende å se den store veksten av elever som har behov for spesialundervisning. Skolebudsjettene holder ikke, så her settes det inn ekstra midler. Likevel tas noen av disse midlene ut igjen fordi skolene skal spare mer. Det er fare for at budsjettet da bærer preg av brannslukking, der konsekvenser må avbøtes med økte driftsutgifter, men der årsaken til konsekvensene ikke adresseres godt nok. Da er man tilbake til det regnskapet som kommer senere, det man ennå ikke vet omfanget av. Regnskapet som kommer fordi man utsatte, omstillet for raskt, eller for hardt, slik at man i verste fall får en nedbygging av kvaliteten på tjenestene.