Gå til sidens hovedinnhold

Dette mener elever ved Sola videregående skole om shoppestopp:

De aller fleste har latt seg friste av gode tilbud og priser. Elever i 1. klasse studiespesialisering ved Sola videregående, har tatt opp debatten om hvorvidt vi handler mer enn vi bør.

Før elever og lærere ved Sola videregående skole tok sommerferie, fikk elever på studiespesialisering en spennende oppgave. Det hele gikk ut på å skrive en drøftende artikkel om shoppestopp.

Fra oppgaven ble gitt til artiklene var levert inn, tok det nesten fire uker.

Norsklærer Gunnhild Hanem, skriver i en epost til Solabladet at klær er noe alle har et forhold til, men at få er klar over hvordan klesforbruket påvirker miljøet.

Det er grunnlaget for oppgaven hun ga elevene.

– De begynte med å telle opp klærne de hadde i klesskapet. Deretter skulle de beskrive favorittplaggene sine, samt svare på spørsmål om når og hvorfor de kjøpte akkurat disse plaggene, skriver Hanem.

Hun har samlet utdrag fra flere av elevtekstene, og laget en samletekst. Her er noen av bidragene som diskuterer hvorvidt shoppestopp er hot or not:

– Forbrukspandemien

– Hvert øyeblikk, verden over, lyder det av glatte kort som kjøres spent inn i bankterminaler og tyverialarmer av plastikk som daskes ned i store beholdere under kassedisken. Vi handler så det fryder – strøkne skjorter og bluser til neste helg, blanke høye hæler som klakker nedover fortauene og gensere til enhver anledning – men til hvilken pris? Hvem måtte sy, overarbeidet og underbetalt, i elendige arbeidsforhold? Og hvilke konsekvenser har klesforbruket vårt på klimaet? Tekstilindustrien står i vente for en total-omvending i vår nære fremtid og masseforbruket vi har blitt så komfortable med vil ikke kunne fortsette i den grad vi er vant til. I denne artikkelen tar vi for oss noen av de viktigste argumentene for shoppestopp, skriver Jake innledningsvis.

Videre fortsetter teksten med et par argumenter mot shoppestopp:

– For mange er klær viktig for å vise sin identitet, og betyr mer enn å dekke et grunnleggende behov. «Klær henger mye sammen med identiteten vår og er gjerne det første folklegger merke til». Shoppestopp ville kunne føre til at grupper som for eksempel punkere, ikke kan fortsette å uttrykke hvem de er på samme måte. Samtidig ser man at flere muslimske kvinner bruker hijab, noe som også viser at klær man bruker kan uttrykke holdninger, verdier og ens identitet. Klær skiller kulturer, religioner, økonomi og kjønn, men er altså en viktig del av hvem man er. Uten å kunne kjøpe de klærne man ønsket, ville man mistet en måte å uttrykke seg på, skriver Julie.

– Klesindustrien er en svært viktig del av verdensøkonomien. Industrien er i stadig vekst ettersom verdensøkonomien fortsetter å vokse. I 2020 ble det estimert at klesindustrien skal være verdt 1.5 trillioner dollar. For å sette dette i perspektiv estimerer WorldAtlas at dette ville være omtrent 1,7 prosent av alle verdipapirer på hele kloden. Flere mennesker har behov for klær, ofte billige klær. Dette fører til at klesindustrien er i stadig utvikling og utbygging. Produksjon av klær løfter nemlig mennesker ut av fattigdom. I land hvor tekstilindustrien er en økonomisk bærebjelke, slik som i Bangladesh, har fattigdom gått markant ned i løpet av det siste tiåret, argumenterer Andre.

På den andre siden argumenterer Jake, Ayan og Helene for shoppestopp.

– Det er ingen hemmelighet at store klesprodusenter benytter seg av utflagging til lavkostland for å kutte kostnader, og ingen betaler dyrere pris enn de fattige hendene som plukker bomull og de underbetalte arbeiderne som syr klær på fabrikker verden rundt, også kjent som sweatshops, skriver Jake.

Han trekker fram «Framtiden i Våre Hender» (2013), en rapport av Øyvind Vea.

– Rapporten oppgir at tekstilprodusenter i høy grad utnytter barne- og slavearbeid og andre sårbare mennesker i Sør-Amerika, Afrika og store deler av Asia. De siste årene har bruken av sweatshops skapt brennende debatt i mediene om hvorvidt utenlandsk arbeidskraft egentlig har økonomisk utbytte for alle involverte parter, fra arbeider, til produsent, til butikk og forbruker.

– De fleste fattige land satser på råvarer og landbruk. Ifølge miljø- og solidaritetsorganisasjonen Framtiden i våre hender, er største produksjonslandene for klær Kina, Tyrkia, Bangladesh og India. Et stort problem for menneskene under dette feltet er at de blir underbetalt. De tjener mye mindre penger enn de egentlig skal få, argumenterer Ayan.

Han foreslår fairtrade, som en mulig løsning på problemet.

– Vi hører ofte at vi må fly mindre og heller ta båt eller annen transport, men ingen gjør noe med varer som blir flydd hver dag. Jeg synes dette er ganske frustrerende når vi som kanskje reiser med fly en til to ganger i året må redusere flyreiser og bruke annen transport. Hvorfor kan ikke klesindustrien finne på andre løsninger enn fly? Det hadde hjulpet ekstremt mye på utslippene hvis du kunne gjort den lille forskjellen. Jo mer vi kjøper klær, jo mer flyreiser og utslipp er det. Shoppestopp er viktig når det kommer til transport av varer. Hvis vi er med på shoppestopp, så slipper klesindustrien å fly så mange flyreiser man gjør i dag. Vi kan være med på shoppestopp og være en del av dem som redder verden, skriver Helene.

Avslutningsvis har elevene noen tips til hvordan man kan gjennomføre shoppestopp hjemme:

– Først og fremst kan du starte med å rydde klesskapet ditt. Da ser du hvor mye klær du eier. Fyll noen poser med klær som du ikke har brukt for, og lever til Fretex eller til gjenbruken.

– Unngå butikker: Det høres forferdelig ut, men det er dessverre slik at man kjøper ting man ikke trenger når man går i butikken. Ofte kjøper vi klær bare fordi vi har lyst på. I stedet for å dra på kjøpesenter, kan du for eksempel arrangere byttekvelder sammen med andre. Det er både miljøvennlig og du sparer en del penger.

Kommentarer til denne saken