Gå til sidens hovedinnhold

Alle skal med, men ikke deg

- Det er noe pussig å skulle tenke seg at den allvitne Gud har ombestemt seg, han tok feil og vil nå gjøre det godt igjen ved å omdefinere en sentral tradisjon i trosutførelsen til sine troende, skriver forfatteren av dette leserbrevet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Leserbrev: Gid hvor forferdelig det er, at ikke alle er enige med meg. Alt jeg vil er å elske, å omfavne og rose. Hvor jeg skulle ønske vi kunne dele denne glede og sammen nå vår ytterste tilfredsstillelse. Hvorfor skal vi ikke alltid kunne enes, alltid ha det samme ønske og møte skjebnen sammen og i samme ånd. "Nei" sier du, men hvorfor? Hvilken urett det er at du ikke vil, at du ikke vil føye deg. Hvilket hat, hvilken uvitenhet, smakløshet er det som belyser din vei? Gid hvor forferdelig det er, at ikke alle vil ha ananas på pizzaen slik som meg.

Noe av utfordringen i debatt som angår det subjektive er at det sjeldent er noe felles grunnlag for begrepers betydning. Filosofen Plato forteller oss at kjærlighet kommer i to former, ett som angår kjødet og ett som angår sannheten og søken derefter. Den første er hva de fleste av oss møter gjennom livet, den andre er forbeholdt en rekke filosofiske tradisjoner hvilket Kirken også tok til seg da den ankom Roma og teologien skulle dannes i konkurranse med en eldre og mer sofistikert gresk filosofisk tradisjon. Det er også her hvor det hersker en del misforståelse mellom den troende og den ikke-troende. Religiøse ritualer, som giftemål er ansett en del av en større sannhet, et ideal grunnlagt av en høyere makt, for resten av oss er det et folkelig ritual som skal feire at to individer finner sammen i et monogamt forhold.

En må da spørre seg om hvorfor et folkelig ritual som ikke har noen religiøse implikasjoner skal måtte skje i regi av en prest. Med det kan vi si at kirkelig giftemål ikke er synonymt med kjærlighet mellom to mennesker og at kjærlighet derfor ikke er et fornuftig tema å inkludere i denne debatten, det finnes uavhengig av et kirkelig ritual. Et videre definisjonsspørsmål er; hva er kirkelig giftemål for den troende? Sannsynligvis inngår deres forståelse av dette begrepet i et kristelig menneskesyn hvor Adam og Eva er utgangspunkt, en union mellom en mann og en kvinne, idealet Gud skapte og videreførte til mennesket.

Det er noe pussig å skulle tenke seg at den allvitne Gud har ombestemt seg, han tok feil og vil nå gjøre det godt igjen ved å omdefinere en sentral tradisjon i trosutførelsen til sine troende. Enda mer pussig er det at mennesker som ikke tror på Gud skal ha meninger om hva han syntes, absurd egentlig.

Skjønner disse menneskene og deres meningsfeller hvilke signaler det gir til ungdom at slik mørkemann-atferd utføres? Skjønner de at mange kristne har store psykiske belastninger ved å ikke bli akseptert for den de er, nettopp slik de er født inn i? Skjønner de den inhumane atferden de utøver? Skjønner de hva de bidrar til?

Kommentarer til denne saken