Risavika Havn AS ønsker å bruke de gamle fjellhallene fra raffineriet til lagring av borekaks.

– Vi har sendt en søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) for å se på mulighetene for å fylle fjellhallene med borekaks, sier Per Åge Hauge, daglig leder i Risavika Eiendom AS.

Gammelt råoljelager

Det er fire store fjellhaller under det som i dag er kontainerhavna til Risavika Havn AS.

Disse hallene ble i den tiden som Shell drev raffineri, brukt til å lagre råolje. I dag er hallene fyllt med vann, men med et lag gammel råolje som flyter på toppen.
Det har tidligere vært diskutert hva disse fjellhallene kan brukes til, og nå mener eierne at de har funnet en mulig anvendelse.

– Vi ønsker å fylle dem opp med kaks, og så plugge igjen, sier Hauge, og forteller at søknaden nettopp er sendt inn.

– Dette er en lang prosess, og vi må gjennom en konsekvensutredning før vi får gjøre noe som helst, sier han.

Det er Norges geotekniske institutt (NGI) som utarbeider søknaden på vegne av Risavika Eiendom AS.

– Må behandle søknaden

Hauge ser for seg at både behandlet og ubehandlet borekaks som kommer inn til Risavika kan pumpes direkte inn i de underjordiske hallene.

– Men vi må ha tillatelse, og søknaden må behandles i kommunen, sier han.

– Tror dere at dere får tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)?

– Vi hadde nok ikke søkt dersom vi ikke trodde det. Det vil ikke påvirke miljøet i det hele tatt, og borekaksen er et problem å bli kvitt, sier han.

Dermed kan hallene få en framtid som deponi for borekaks, noe Hauge ser for seg som en rimelig og enkel løsning.

– En tar borekaksen fra kaien og pumper den ned i fjellhallene. Det er bare 15 meter i fra kaien, sier han.

Store haller

Hauge mener at et lokalt borekaksdeponi kan være lurt.
– Det vil virke positivt for havnen, sier han.

– Hvor mye kommer dere til å ta betalt?

– Vanlig deponiavgift per tonn, sier Hauge, og forteller at det kan bli noen tonn. Hver av de fire hallene har rom til 120 000 tonn med borekaks.

– Dette er rett og slett for å utnytte hallene til noe. Når hallene er fyllt opp er vi ferdige for alltid, sier Hauge.

Når hallene kan bli borekaksdeponi tør han ikke å si eksakt.

– Søknadsprosessen tar nok noen måneder, sier Hauge.

– Gjenvinnes nesten alltid

– Oljebasert borevæske gjenbrukes så og si alltid, sier Tone Sørgård, sjefsingeniør i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Hun stiller seg noe undrende til at eiere av havnen vil lagre borekaksen.

– Borekaks brukes flere ganger under boringen av hver brønn, og borevæsken gjenvinnes på land og brukes til opparbeiding av ny borevæske, sier Sørgård.
Borekaksen som tas til land er som regel boret med oljebasert borevæske, og denne har såpass høy verdi at den renses, og brukes på ny.

– Det er første gang jeg har hørt at borekaks planlegges lagret i fjellhaller. Borevæsken som følger med kakset er oftest av så stor verdi at den gjenvinnes,  sier Sørgård.