- Skal du ha en is?

For et utrolig dumt spørsmål. Selvfølgelig skal jeg ha en is. Det er bare de slankehysteriske som svarer nei til slikt. Og det finnes jo for så vidt en god del av dem, men ikke denne karen. Det ser man jo.

– Hva slags is vil du ha?

Den nye drilloisen selvfølgelig. Nok et enkelt svar. De som frivillig ønsker en annen type is enn denne lekkerbiskenen av fløteis innhyllet med deilig sjokolade og crispy karamell/cornflakes-kuler formet som en mann eller et åttetall, alt etter øyet som ser, må være like forstyrret som det Synnøve Svabø var da hele Europa utenom akkurat henne skjønte at det teoretisk var umulig for Alexander Rybak å ikke vinne Eurovision Song Contest.

– Du skal ha en Drillo-is altså?

Ja. Eller nei. Jeg skal jo ikke det. Den heter nemlig ikke Drillo-is. Denne fantastiske isen som sist ble produsert og solgt mellom 1994 og 1998, har nemlig fått  nytt navn. Diplom-is, som for øvrig lager generelt dårligere is enn konkurrentene - Drillo-isen er det eksepsjonelle unntaket (dette er en høyst subjektiv vurdering som jeg har arvet fra min mor), har vist prov på genial markedstilpasning ved å innfri facebookkravet om å få isen tilbake. Norsk Fotballforbund har på sin side inngått en langvarig sponsoravtale med Henig-Olsen - Diplom-is’ nemesis og argeste konkurrent. De nektet å la Diplom-is kalle isen ved sitt opprinnelige navn. (Pussig at NFF plutselig eier Drillo forresten).

– Hva slags is skal du ha da?

Den nye «drillo-isen». Den har fått et nytt navn som jeg ikke husker. Men du finner den nok. Den ligner nok mistenkelig på den gode gamle isfavoritten.

I god tro kommer min kollega tilbake fra isdisken med et grelt eksemplar av den ufyselige mangoisen «Istid 3». Hvem vil frivillig utsette seg for å spise en oppfølger-is? Joda, Gudfaren 2 var slett ikke verst, men vi snakker om iskrem nå. Emballasjen med et stort bilde av et ekorn med ei nøtt gir meg assosiasjoner til plagsomme dyr som stjeler golfballer, ikke sommer og søt smak av deilig iskrem.

– Jeg fant ikke Drillo-isen, men denne er sikkert god.

Hva skal man si? Jeg tvang i meg vannisen med bismak av forloren mango mens jeg vansmektende stirret bort på en annen kollega.

Hun hadde i det minste fått en fløteis.