De to tilbragte hele studietiden sammen. Først i Stavanger, deretter i Aalborg. Masteroppgaven samarbeidet de om, og var kjent som studentene som alltid skulle gjøre «det lille ekstra».  

Norge ligger etter
Da tiden kom for å søke jobber, var begge klar over at de kunne se langt etter stillingsannonser med «urban designer» i tittelen her til lands.
– Norge ligger litt etter Danmark og andre land. Vi kunne ha funnet jobber hvor vi kunne ha fått bruke deler av kompetansen vår, men ikke fullstendig. Det er foreløpig veldig få som har denne typen utdanning her, sier Larsen.   
Utdannelsen gir sivilingeniørtittel, og er enkelt forklart en slags blanding av arkitekt , byplanlegger og sosialantropolog.  
– Vi ser ikke bare på utviklingen av området eller utforming av bygningen, men på helheten. Vi jobber tverrfaglig og er opptatt av at bygningen gir noe til byområdet og omvendt, sier Tveit.

Starter med veldedighet
Det siste halve året har Tveit og Larsen blant annet jobbet med å planlegge hvordan de kan fullføre prosjektet de startet opp under masterstudiet, med slumoppgradering  i Bangkok .
– Vi skal lage en dreneringskanal som vil hjelpe på under de årlige oversvømmelsene i monsuntiden, bygge opp samfunnssenteret og rense en forurenset dam, sier Larsen.
Prosjektet høres stort ut, og de to har inngått et samarbeid med  TYIN tegnestue, som er en veldedig arkitektorganisasjon i Trondheim, en arkitekt i Bangkok, samt hjelpeorganisasjonen Duang Prateep Foundation i Thailand. Professorer fra NTNU og Aalborg universitet skal også bidra med faglig støtte.  
TYIN har erfaring med lignende prosjekter i Thailand, og skal stille ut prosjektene sine på EXPO-utstillingne i Shanghai i år. Tveit og Larsen tror at dyktige og erfarne samarbeidspartnere hjelper dem godt på vei.
– Vi får gjort utrolig mye for lite penger i Thailand. Alle arbeidstimene vi legger ned gjør vi frivillig, så det er kun utgifter til reise og materialer vi må skaffe sponsorstøtte til, sier Tveit.

Lite gjør mye
Det at de allerede har jobbet i området under feltarbeidet til masteroppgaven, gjør at de har gode kontaktter i Thailand generelt, og Khlong Toei-slummen spesifikt. I slummen totalt bor det omlag 120.000 mennesker, og området som jentene fokuserer på i prosjektet huser rundt 10.000.
Tveit og Larsen er klar over at de ikke kan hjelpe alle og gjøre underverker over natten, men har troen på at forbedringene og tiltakene vil gjøre livet bedre for mange.
Som urban designere er de også opptatt av at endringer skal skje i tråd med innbyggernes ønsker og vaner.
– Vi oppholdt oss der så mye at vi lærte mye om folkene og hvordan «samfunnet» deres fungerer. Intensjonen vår er ikke å gå inn i slummen og forandre på alt, men å dyrke det som er positivt og tilrettelegge for forbedringer, sier Larsen.

Fysisk arbeid i to måneder
Noen sponsorer har allerede sagt ja, og nå krysser de to både fingre og tær for at flere henger seg på, og at resten av planleggingsfasen går knirkefritt.
I midten av mars reiser Tveit og Larsen ned til Bangkok sammen med en student fra Aalborg som skal ha praksis hos LÉVA. På turen skal de forhandle om byggetillatelse og engasjere lokalbefolkningen. Selve gjennomføringen og byggingen av prosjektet er planlagt i mai og juni.  
– Da er det bra at vi har kontakter i en arkitekt og i den frivillige organisasjonen, som kan bidra som tolk og videreformidle budskapet vårt, sier Tveit.
Målet er at lokalbefolkningen skal bli engasjert i arbeidet, og få sette sitt preg på samfunnssenteret.
Deretter drar de tre tilbake til Norge for å jobbe også med andre prosjekter i april, før de returnerer til Bangkok i mai og  juni.
Gründerne håper at dette prosjektet er starten på en utvikling og fremhever viktigheten av designere- og planleggeres interesse for, og bidrag i fattigdromsproblematikken, som er et stadig voksende globalt problem.
Faglige utfordringer blir det trolig nok av for de to også, når de skal i gang med selve det fysiske arbeidet.
– Det finnes ikke kart eller tekniske tegninger av området. Dette har vi selv produsert ved fysisk oppmåling og beregninger. Vi har heller aldri støypt noe i hele vårt liv, noen av oss, men vi tar det som en spennende utfordring, sier Larsen.
 Jentene gleder seg til å komm ei gang med prosjektet, og satser på at det kommer flere frivillige prosjekter etter dette.
– Og hvis noen har lyst til å være med oss ned og jobbe, er det bare til å henge seg på, sier de to.