– Jeg driver ikke med strutsetaktikk. Fakta må fram, og politikerne må få nok opplysninger til å ta de rette beslutningene, sier han.

Hovedprioritet på jobb
Kommunelegen er utlånt fra Stavanger kommune, og jobber i Sola en dag i uka.
– Jeg er i utgangspunktet interessert i støyproblematikk, og har fulgt med en stund, sier Bjørløw, men  forteller at det var også mer konkrete grunner til at at han har tatt opp den bråkete saken.
– Det er vanskelig å ikke legge merke til saken når en konkret klage er det første som møter meg som ny kommunelege, sier han og peker på en bunke med papirer han har samlet om støy i Risavika nord.
– Med kommuneloven i hånd kan vi sette objektive kriterier. Ved å være faktaorientert kan vi sette grenser for støy.

Samler rapporter
Foreløpig holder Bjørløw på å samle inn rapporter og informasjon om støyen fra industrien i Risavika nord.
– Det er blitt gjort noen målinger. Sinus AS har gått flere runder, men jeg tror det er enda en rapport til som jeg ikke har sett.
Så langt synes han ikke at de støyrapportene han har lest er gode nok.
– Etter det jeg har sett til nå så må det gjøres nye målinger, sier han, og håper den siste, og foreløpige uleste rapporten, er bedre.
–Den må være klarere, eventuelt må jeg kreve en ny utredning, sier Bjørløw.

– Ikke godt nok
Bjørløw forteller at støybildet fra aktiviteten i Risavika nord er kompleks.
– Det kan være grunnen til at man strever med å kartlegge den, sier han, og nevner vei, land og sjø som mulige støykilder for området.
– I tillegg er det mye forskjellig aktivitet, sier han.
– Kan det hjelpe at du ser saken med nye øyne?
– Jeg har ikke så langt sett at støynivåene i området er dokumentert godt nok, sier kommmunelegen.
– Skulle kommunen lagt til grunn et føre var prinsipp?
– Jeg liker å si at det er viktig å være etterpåklok på forhånd. Det burde være grunnleggende i all planlegging, men jeg er opptatt av min rolle i arealplanleggingen.

– En plagsom person
Uten et faktabilde av hvor høy støyen egentlig er i Risavika nord kan Bjørløw foreløpig bare teorisere om støyproblematikken.
– Dersom støyen ligger under grensene, kan vi oppfordre til at det holdes. Vi må forholde oss til om målingene er innenfor eller utenfor retningslinjene, sier han.
– Hvordan har forholdene vært i Risavika nord?
– Jeg har ikke nok informasjon til å konkludere nå, sier Bjørløw, men lover at han skal få informasjonen.
– Jeg skal være en ganske plagsom person, sier han, og understreker.
– Det er viktig å få støykrav inn i reguleringsplanen.
– Er ikke myndighetenes støykrav generelle for alle områder?
– Retningslinjene er i utgangspunktet ikke juridisk bindene. De må legges inn i reguleringsplanen. Men helse i plan er et nasjonalt satsningsområde.
– Hva slags støykrav ligger i kommunedelplanen i dag?
– Reguleringplanen for Risavika nord er fra 1974.
– Er det på tide med en ny?
– Mye har endret seg siden den gang. Det er greit at det nå kommer en helhetlig plan, sier Bjørløw.

Holdningsendringer må til
Debatten om hvem som kom først til Tananger, folk eller industrien, legger ikke Bjørløw særlig vekt.
– Folk må ikke bli utsatt for unødig støy, men motsetningen ligger i at boligene omgir industrien som støyer, sier han.
– I mellomområdene må det nok gjøres støybegrensende tiltak, men også prosjekter som støyreduksjonsaksjonen «Decibel», som hovedsakelig handler om holdninger og holdningsendring fra mange aktører, er viktige, sier Bjørløw, og berømmer den jobben som Risavika Havn AS gjør i så måte.
– Er støyproblematikk en viktig kamp å kjempe?
– Mitt inntrykk er at Risavika Havn AS tar dette alvorlig, sier han, og mener det er viktig at folk ringer til servicetelefonen (støytelefonen) for at man kan få en bedre oversikt over problemet.
– Vi er avhengig av at telefonen blir brukt. 쇓